Det forholdsvis nystartede koret Akkord strekker strikken for tradisjonelle korkonserter. Se vår video fra forestillingen.
Vi ble vitne til så vel flørting som åpenlyst publikumsfrieri når korets sommerkonsert, «På spor av kjærligheten», ble avsunget sist torsdag.
Koret leder, Nils Arne Aakvik, ba allerede etter første sang nærmest om unnskyldning for det vanskelige temaet.
– Det er mulig vi får et lite forklaringsproblem, men kjærlighet kan jo være så mangt, kjærlighet til landsdelen, den ukompliserte eller den vanskelige. Dere må selv lytte godt etter å finne sporene av kjærligheten, forklarte han og dyttet «problemet» behendig over på publikum.
Da hadde de allerede startet konserten med Bjelleklangs «For meg sjøl ei stønn», ifølge Aakvik en sang om den vanskelige kjærligheten. Koret løste den i alle fall uten vanskeligheter, selv om det hørtes rimelig vanskelig ut.
I løpet av konserten fikk vi høre sanger av både Ola og Kari Bremnes, Trygve Hoff, Alf Prøysen, Halvdan Sivertsens «Bruremarsj fra Lødingen», køntri og andre innslag på dialekter som rett og slett hørte utenlandske ut.
Konserten ble på tradisjonelt avbrutt med en sosial kaffepause der høydepunktet selvsagt var kjøp av årer og lodd med påfølgende trekning. Selvsagt forsynte noen seg grovt fra premiebordet mens andre måtte nøye seg med å la sangen surre videre i bakhodet.
Akkord har fått forsterkninger gjennom flere unge damer som helt sikkert var med på å gi et svært godt helhetsinntrykk, sangene sitter godt og aktørene virker svært trygge i framføringen med både smil og latter. De ulike numre ble elegant sydd sammen av skiftende konferansierer, der vi fikk vite litt mer om sangen, selv om vi måtte lete etter sporene selv, kjærlighetssporene.
Det var nok allikevel de to numrene som ikke var typisk kor som blir husket aller mest fra en solid forestilling.
Først ute var Nils Reinåmo og Solveig Anita Bygdåsmo i en hysterisk morsom «barsang» fra like før stengetid, og her var sporet og motivet veldig synlig, muligens med kortsiktig kjærlighet i sikte.
Det andre «avviket» var da 10 år gamle Lisbet Buskli var solist på Hekla Stålstrengas «Folketonen». Det var mang en øyekrok som måtte pusses litt både under og etter sangen.
Det ble et par svært så hyggelige timer for et nær fullsatt samfunnshus.
