Mandag 20. juni var en spesiell dag for for Bleikvassli bygdelag. Det var dagen da de skulle få det synlige bevis på at de hadde fått tildelt Olavsrosa, et symbol på at laget hadde gjort en stor innsats innafor kulturminnevern.
Til festen var det invitert et tyvetalls gjester, og det ble servert stekt og kokt oppdrettsrøye, for anledninga henta fra Sæterstad gård. Til menyen hørte fiskesuppe, gulrotstuing og mandelpotet, og det hele avsluttet med moltekrem. Det er blitt tradisjon at bygdelaget serverer røye ved store anledninger. Av dem som fikk nyte godt av tradisjonsmaten var ordføreren, rådmannen, Erik Lillebråten, Kari Brodtkorb Johansen fra Statskog, med flere.
Direktørbesøk
I anledning tildelinga fikk Bleikvasslia besøk av Erik Lillebråten, direktør i stiftelsen Norsk Kulturarv, som møtte opp personlig for å dele ut rosa. Han var også her for to år sida og gav allerede den gangen et hint om at bygdelaget kunne søke om Olavsrosa. Denne gangen var han her for å dele ut plakett og diplom, som symboliserer denne gjeve utmerkelsen.
Direktør Lillebråten holdt en fin tale til bygdelaget, og han innleda med å gi forsamlinga valget mellom engelsk og Vågå-dialekt. Det ble flertall for det siste. Han fortalte at restaurering og bruk av Gammelskolen i tillegg til kamkaketradisjonen, var det viktigste grunnlaget for tildelinga av Olavsrosa. Oppbygging av en samisk boplass og utbygging av barnas naturpark hadde også vært med i vurderinga, og han berømmet bygdelaget og alle de frivillige som hadde bidratt til det som med en fellesbetegnelse nå blir kalt Sørfjelltunet.
Stiftelsen Norsk Kulturarv
Lillebråten sa videre:
– Norsk Kulturarv ble stifta i Vågå for snart 25 år sida. At den ble grunnlagt akkurat i Vågå kom av at det er det området i Norge som har flest freda kulturminner. Disse består i hovedsak av gamle laftahus med torvtak, fra små og store enkelthus til store gardsanlegg med både ett og to tun. Stiftelsen ble da etablert for å være en interesseorganisasjon for eierne, en aktør som jobber med problematikken omkring det å eie disse kulturminna. En viktig ting er den økonomiske delen. Her må vi være med og sørge for at Kulturminnefondet og Riksantikvaren har nok midler å dele ut til flotte prosjekter.
For å kunne vedlikeholde en så stor samling av gamle bygg, trenges det håndverkere. Det trenges laftere, smeder, taktekkere, treskjærere, blikkenslagere, murere og mange flere. Det er ei liste på 43 verneverdige håndverksfag, eller tradisjonshåndverksfag, som en er avhengige for å kunne drive kulturminnevern. Norsk kulturarv er på eiersida av en videregående skole på Dovre, som har landets eneste linje for treskjæring. For å få en gjennomgang av disse fagene, ble det satt ned et utvalg med Kirsti Kolle Grøndahl som leder. Høringsfristen er ute i september, og da blir det spennende å se hva Stortinget kommer fram til. Det Norsk Kulturarv og utvalget mener, er at opplæring i treskjærerfaget og andre slike små fag ikke kan være Oppland fylkeskommune sitt ansvar. Det må være en nasjonal oppgave, og det må organiseres på en annen måte enn den øvrige videregående skole.
Tradisjonsmat
En ting som vi har vært opptatt av det siste halve året er produksjon og servering av mat. Det er viktig å koble på Mattilsynet fra starten av. I Bleikvassli sitt tilfelle har dette blitt gjort, og det har fungert godt. Vi er i ferd med å få i gang et høgskolestudium på Lillehammer i tradisjonsmat og matkultur. De som står bak, er et nettverk der alle aktører som er i befatning med mat og matkultur og i tillegg departement, NHO, Virke med flere er med.
Symbolet som er brukt i Olavsrosa er internasjonalt og brukes blant annet for å markere nasjonal turistveg og severdigheter. Opprinnelig var dette symbolet til bøndenes bank, men så gikk de over til Fokus bank og fikk et annet emblem, og dermed overtok Norsk Kulturarv symbolet som logo og motiv til Olavsrosa.
For å få Olavsrosa, må en søke. Søknaden blir vurdert av et fagråd, og så er det styret i Norsk Kulturarv som gjør det endelige vedtak.
– Da er det naturlig at det er den kulturhistoriske verdien som vurderes, er det noe som er viktig å ta vare på. I dette tilfellet var svaret et rungende ja! Så er det også ei vurdering hvordan denne ivaretagelsen er utført. Er utførelsen og materialbruken riktig i henhold til vernebestemmelsene. Og det siste, som er vel så viktig og som vi vet dere er opptatt av her i Bleikvasslia. Det går på dette med å tilrettelegge og formidle historia, formidle kunnskapen og historia om baksten. Det er noe som dere må gi dere selv skryt for, sa Lillebråten.
Direktøren kom også inn på det arbeidet som har vært gjort for å engasjere ungdommen, og han mente at dette var noe som måtte framheves når det skulle sendes søknad om midler til forskjellige institusjoner. De som sitter med pengene, er ofte svak for tiltak som kommer ungdommen til gode. Til slutt refererte han styrets begrunnelse for tildeling av Olavsrosa:
– Sørfjelltunet i Bleikvasslia tildeles Olavsrosa for formidling med kvalitet og engasjement, for ivaretaking av internatskolen, for å ha gjenskapt en sørsamisk boplass og for videreføring av en spennende matkultur.
Diplomet er underskrevet av Kirsti Kolle Grøndal.
Leder for Bleikvassli Bygdelag fikk overrakt diplom og plakett av direktør Lillebråten. I takketalen sa han at det var ei stor ære å få tildelt Olavsrosa, og han framholdt at uten den enestående innsatsen fra dugnadsvillige bygdefolk hadde det ikke blitt noen pris.
Skryt fra ordføreren
Etter at lederen hadde takka for Hedersbevisninga, var det ordføreren sin tur til å si noen ord. Hun hadde vært med på omvisning på køtaplassen og i Barnas naturpark, og hun gav uttrykk for at hun var mektig imponert over det hun hadde fått se.
– Jeg er veldig stolt av dere og det som dere har fått til. Barnas naturpark, Køtaplassen og gammelskolen vil være med på å skape bolyst i Bleikvasslia og i kommunen, og det trenger vi. Jeg synes det er vel fortjent at dere har fått Olavsrosa. Dette er noe som vi kan sole oss i glansen av alle som bor i kommunen, sa Trones.
Ordføreren fortsatte med å slå fast at Olavsrosa er en utmerkelse som henger høgt, og at den utvilsomt vil bety mye for Bleikvasslia og for Hemnes kommune. Hun trakk også fram betydninga av å føre videre kamkaketradisjonen, spesielt fordi de unge får opplæring i en viktig del av kulturen vår. Hun kunne fortelle at kamkaka sin betydning for kommunen blant annet kommer fram ved at annet hvert element i ordførerkjedet er ei kamkake.
Etter mer framsnakking av Sørfjelltunet med tilhørende fasiliteter, overrakte ordføreren Hemnes-boka til bygdelaget ved Olav Lillemo.
Blomster fra Statskog
Etter ordføreren var neste taler Kari Brodtkorb Johansen, eiendomskonsulent i Statskog. Hun sa seg glad for at hun fikk være til stede på denne høytideligheta, og hun gratulerte bygdelaget med tildelinga. Statskog har ved flere anledninger gitt betydelige bidrag til prosjektene som bygdelaget har arbeidet med, og hun kunne hilse fra regionleder Wenche Hjelmseth, at det vil komme noen tusen til neste prosjekt som er gapahuken på Stormyra. Hun sa også at det blir satt pris på at bygdelaget synliggjør Statskog på en kjempefin måte. Kari Brodtkorb Johansen avslutta med å dele ut blomster til Bygdelaget.
En av de inviterte, var leder i menighetsrådet, Åge Mastervik. Han hadde med et solbærtre som gave og ønsket at både bygdelaget og solbærtreet skulle ha ei fortsatt god utvikling.
Sistemann på talerlista var tidligere leder for bygdelaget, Olav Mastervik. Han tok tilhørerne med tilbake til starten på prosjektet som har endt opp med det som i dag har fått navnet Sørfjelltunet. Foranledninga var at Gruva rant full av vatn, og mørke skyer trua i horisonten. Noe måtte gjøres, og Olav og Odd Bleikvassli ble enige om at de måtte finne på noe for at folk kunne få lyst til å fortsette å bo i bygda. Sammen med daværende rektor, Bjørn Ormåsen holdt de et møte, der de bestemte at de ville bygge på den samiske identiteten som bygda har hatt, og de begynte å planlegge en samisk boplass. Fra første stund ble skolebarna trukket inn i arbeidet. De var med og dro fram materialer til køta og de deltok i barking av råvedstengene.
Gammelskolen
Det neste prosjektet var restaurering av Gammelskolen. Både på Køtaplassen og her ble det gjort en formidabel dugnadsinnsats før bygninga var restaurert tilbake til sitt opprinnelige utseende. I neste omgang ble det satt opp bakerhus og murt kamkakovner, og kamkakproduksjonen kom i gang. Olav kunne fortelle at her hadde husflidslaget vært tidlig ute og bana vegen. Bygdelaget kom nærmest til dekka bord. Husflidslaget har tatt vare på gamle tradisjoner, både når det gjelder trearbeid og bakverk, og nå blir dette videreført.
Til slutt retta Olav en stor takk til alle som hadde vært med på disse prosjektene.
– Kommunen har vært velvillig, Statskog har bidratt og mange spreke pensjonister, bl.a. Eilif og Andreas har fortjent takk for den store arbeidsinnsatsen gjennom mange år. Det er bare å beklage at Odd, den største pådriveren, er gått bort.
