Noen har kanskje lagt merke til ?Blodveien?-vimplene som er kommet opp langs E6 gjennom Korgen. I morgen avdukes tavlene i prosjektet – samtidig som den nasjonale markeringen for å hedre minnet om de jugoslaviske fangene som ble deportert til Norge under krigen.
Fakta
Navn: Rolf Fjellestad
Fra: Korgen
Alder: 61
Familie: Samboer, tre voksne gutter
Aktuell som leder for vennskapssambandet Norge Vest-Balkan
– I morgen skal det være en nasjonal markering for å hedre de jugoslaviske fangene som ble deportert til Norge under krigen. Dette gjøres en rekke steder i landet. Hvem står bak disse markeringene, og hvorfor gjøres dette?
– Det er flere som står bak. Vennskapssambandet Norge Vest-Balkan (tidligere Vennskapssambandet Norge ? Jugoslavia) er med på flere av arrangementene. I tillegg til Sambandet er det flere kommuner, blant annet Vefsn og Hemnes, Nordland fylkeskommune, og ulike organisasjoner og institusjoner som er med å markerer at det er 75 år siden de jugoslaviske fangene ble deportert til Norge.
– Hva skjer i Hemnes denne dagen?
– Vi skal minne de jugoslaviske fangene som omkom i de nazistiske leirene ved å legge ned kranser på minnesmerkene i Osen, Fagerlimoen og på Korgfjellet. Samtidig skal vi avduke de nye tavlene om «Blodveien». Etter de formelle markeringene blir det Jonsokfest med stort bål på Korgfjellet. Vi håper at mange vil møte opp. Programmet ligger ute blant annet på kommunens hjemmesider.
– Blodveien-prosjektet. Kan du fortelle litt om dette prosjektet?
– Få bygder opplevde krigens grusomheter så tett inn på seg som det folk i Korgen gjorde. En fangeleir – en konsentrasjonsleir – nesten midt i bygda. Her omkom 205 unge gutter og menn på svært kort tid. De døde av sult, sykdom og henrettelser. På andre siden av fjellet døde 441. Til sammen omkom 646 på noen få måneder på veianlegget over Korgfjellet.
Vi mener at denne historien ikke må gå i glemmeboka, men at både lokalbefolkning og andre må bli kjent med den. Derfor blir det nå reist 6 tavler, fra Osen i sør til Fagerlimoen i nord – som på ulike måter forteller om historien om «Blodveien». I tillegg er det også tre tavler som inneholder navnene på alle som omkom.
– Det er 75 år siden de jugoslaviske fangene kom til Norge. Hvorfor er det viktig å fremdeles markere dette?
– Historien om de jugoslaviske fangene forteller om krigens grusomheter. Den forteller om «Blodveiens» historie ? om fangenes grusomme skjebner. Historien om Blodveien er også historien om mot og medmenneskelighet. Bygdefolket på begge sidene av Korgfjellet turte,
ikke uten fare for egne liv, å hjelpe fangene på ulike måter. Dette var kimen til at vennskap ble etablert. Vennskap og relasjoner som fremdeles lever og utvikles. Denne delen av historien er ikke mindre viktig i dag ? med alle de utfordringer vi ser rundt oss. Flyktningestrømmer, nød og fattigdom. Under karrige kår i krigsårene kunne bygdefolket valgt å se en annen vei, men de valgte det motsatte. De så fangene som mennesker. Det er mye å lære av dette.
– Du har gjennom mange år hatt en hand med i samarbeidet mellom Hemnes og Prokuplje (vennskapskommunen) og Serbia. Hva har dette gitt deg og betydd for deg som person?
– Det har betydd svært mye. Jeg har lært mye om flotte folk i en fremmed kultur, som har utrolig mye å by på. Serberne er et generøst folkeslag, som deler med sine venner. Den materielle levestandarden er langt, langt unna vår, men de åpner sine hus, og byr og deler på det de har. I Norge har vi en enorm overflod som vi nesten tar for gitt. Hverdagen fortoner seg noe annerledes for folk i Serbia – men jeg tror ikke de er mindre lykkelige enn oss, kanskje tvert om?
Rolf om Hemnes:
– Hva er aller best med Hemnes?
– Variasjonene og kreativiteten – Skaperglede fra smul sjø til evig snø. Dette finnes både i folk og natur.
– Hvilken Hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Jeg vil dele ut buketter til alle de flotte ungdommene jeg har fått lov til og fremdeles får lov til å arbeide med i Ungdomsrådet. I arbeid sammen med dem, så vokser fremtidstroen og energien bobler.
– Du får endre en ting i Hemnes, hva?
– Færre detaljer, og mer helhet.
– Smul sjø eller evig snø? Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Sjøen er meg nok nærmest, men Bjurselforsen er ei lita perle som jeg gjerne oppsøker.
