Minijekta «Gjertrud av Ranen» har tilbrakt mange lange måneder på landjorda. Dette vil vennelaget gjøre noe med.
Mange har savna Gjertrud som vanligvis ligger i båthavna på Hemnesberget på denne tiden av året. Og det er godt å merke at mange bryr seg. For tida står ho i tørrdokk på Toraneskaia på Mo .
I fjor måtte ho nemlig på land der igjen etter å ha svaiet med masta for å gi beskjed om at «no er mastestokken min for dårlig»!
Vennelag med ansvar
Foreningen Gjertruds venner som har til formål å ta vare på båten og formidle jektekulturen gjennom bruk, måtte gå noen runder for å sette kursen videre. Mastestokken skulle skiftes, og betene var også dårlige og måtte taes samtidig.
Mette Røbergeng, leder av foreninga, forteller:
–Vi tok kontakt med jektesmeden Håkon fra miljøet rundt Jekta Pauline fra Inderøya. Han kom innom i fjor høst i forbindelse med anna oppdrag i nord.
Han gikk over heile jekta , og laget en rapport til oss .
Ketil Tverå som er vår lokale jektekyndige mann, hadde også laget en plan over det som måtte gjøres, så nå har vi fått en grundig tilstandsrapport å jobbe ut fra.
Vinteroppholdssted
I tillegg til å få planlegge gjennomføringen av disse oppgavene , har laget jobba videre med en stor og viktig sak : Vinterlagring for Gjertrud .
Sia ho kom på vatnet, har hun i alle år stått ute under presenning på vinteren.
De siste årene på Toraneskaia, ved hjelp av folk på Mo i Rana havn.Dette har tært på, og er ikke bra med tanke på råte.
Vennelaget har vært så heldig og fått en avtale med eierne av Urlandå gård, om å få sette henne inn i stornaustet der.
Og det vil nok være redninga for den vakre damen: Å få stå tørt på vinteren.
Målet nå framover er å få inn ny mastestokk og beter, slik at hun etterhvert kan komme på vatnet og få ligge ute i sommer.
Nå gjelder det å få ordnet tilgang til stornaustet, da det viste seg at den skinnegangen som lå der, ikke kunne brukes.
Arbeidet med å få lagt nye sviller er allerede unnagjort av en flott og arbeidsom gjeng.
Neste post på programmet er å få lagt nye skinner, som er skaffa tilveie også, frakt og alt.
Så må der en skikkelig båtvogn til, også det ordnes.
– Ære være at der er noen som ser mulighetene !
Mette Røbergeng lovpriser alle hjelpende hoder og hender. På ettersommeren ser vi sannsynligvis Gjertrud igjen i sitt rette element: På vatnet ved marinaen på Berget.
