Den siste tavlen i skiltprosjektet «Blodveien» ble avduket på Korgfjellet, St. Hans-aften. Skiltet er plassert ved minnesmerket som forteller om de 646 fangene som omkom i leirene rundt Korgfjellet.
Godt samarbeid
Den nasjonale markeringen startet i Osen, via Fagerlimoen, for så å bli avsluttet med en fredsmarsj som endte på Korgfjellet. Ved innkjørselen til Korgfellkafeen står leder for vennskapssambandet Norge – Vest-Balkan, Rolf Fjellestad, og deler ut en spesiallaget Blodveien-pin til alle som deltok i fredsmarsjen. Fjellestad forteller om skiltprosjektet, og at det for alvor ble satt en frist for å bli ferdig i sommer, da de så at det i år var 75 år siden de første fangene kom til Norge.
– Vi fikk i den forbindelse et samarbeid med Fylkeskommunen, for å få dette til. Vennskapssambandet har også vært med på prosjektet hele veien.
Verdig markering
På toppen av fjellet har det samlet seg mange mennesker som er kommet for å delta på seremonien. Det er mange kjente fjes fra kommunen, men også noen, for en vanlig korgværing, ukjente.
– Det er 20 ungdommer fra Serbia som er med på dette prosjektet, til stede i dag. I tillegg til det er det vel 20 andre, så det er nok til sammen 45 serbere som har reist for å delta på minnemarkeringene, forteller Fjellestad.
Værgudene var også i det generøse hjørnet, og velsignet markeringene med sol og varme temperaturer.
– Hele arrangementet har vært helt enormt. Det er helt fantastisk å se hvor mange som møtte opp i Osen, på Fagerlimoen og nå her. Været har vært som bestilt, og med tanke på at det skal regne igjen i morgen, er dette helt perfekt. Dette har overgått alle våre forventinger, sier Fjellestad.
Sterke bånd
Fjellestad forteller om viktigheten av å ta vare på minnene og historien om det som skjedde både i Osen og i Korgen.
– Vi må også ta vare på den forbindelsen mellom Jugoslavia og Norge, og det faktum at man har klart å holde på det vennskapet som oppsto under krigen. Nå er det fjerde generasjon som har disse prosjektene. Jeg tror ikke du finner noe du kan sammenligne det med, det er helt unikt. Vi jobber bevisst med å beholde disse sterke båndene og involverer blant annet ungdomsrådet i ulike prosjekt, forklarer Fjellestad.
Rundt om på plassen står folk i grupper snakker om fredsmarsjen, markeringen i Osen og på Fagerlimoen. Det deles mange følelser og sterke ord. Det er ingen tvil om at dette er veldig viktig for befolkningen i kommunen.
Ungt engasjement
Markus Johansen Øren og Marita Martinsen fra Hemnes ungdomsråd, står med hvert sitt flagg som representerer de to vennskapslandene, i det flere og flere kommer spaserende opp til toppen. Markus forteller om det han beskriver som en fantastisk dag.
– Markeringer som detter er utrolig viktig at vi holder. Historien om hvor forferdelig fangene hadde det og hvordan de ble behandlet, kan ikke gå i glemmeboka.
Selv om det er lenge siden, og Markus selv ikke var påtenkt, føler han empati for alle involverte i og rundt fangeleirene.
– Jeg har fått hørt historier fra foreldre, besteforeldre og andre om ulike hendelser som skjedde. Det kan være vanskelig å forstå hva som egentlig hendte, derfor er det viktig at historien går videre i generasjoner, slik at det aldri glemmes.
Gjennom Europa på to hjul
Folk samles rundt krigsminnesmerket og den tildekte tavlen. Snart er det klart for seremoni og tale. Vi venter bare på taleren som kommer syklende fra Serbia, Kristina Stamencovik. Kristina får en varm applaus idet hun runder svingen på sykkel.
– Takk for den varme velkomsten, sier Stamencovik.
Ringvirkninger av krigen
Talen holder hun på norsk og serbisk. Hun bruker talen til å takke Norge for støtten under krigen, og den økonomiske støtten fangenes etterkommere fikk, som blant annet bidro til at det ble etablert en skandinavisk avdeling ved universitetet i Beograd, og at hun fikk mulighet til å lære seg norsk, og etterhvert bli norsklærer.
– Jeg er stolt over at jeg kommer fra Serbia. Jeg er stolt over at Norge er mitt andre hjemland, og alt dette er takket være det vennskapet som oppsto under krigen, forteller hun.
Kristina følte at hun på en eller annen måte måtte bidra til markeringen.
– Vi valgte en uvanlig måte å gjøre det på. Vi valgte å sykle fra Serbia, gjennom Europa til Norge. Dette gjorde vi for at så mange som mulig skulle få høre denne historien om krig, fred og vennskap, forteller Kristina.
Kristina Stamencovik fikk sammen med leder for Hemnes ungdomsråd, Marita Martinsen, æren av å avduke Blodveien-tavlen. Sammen la de også ned blomsterkranser på minnesmerket.
Ekte og nært
Marita Martinsen har vært med på markeringen i Fauske også, men ønsker å trekke frem markeringene i hjemkommunen som ekstra spesielle.
– Jeg syns alt har vært veldig sterkt og fint, men spesielt vil jeg trekke frem markeringen nede på Fagerlimoen, og her på fjellet. Det er så nært, og det blir så ekte når slike ting har skjedd i ditt eget nabolag.
Hun understreker også viktigheten av å fortelle historien, og ikke la den glemmes.
– Det er mange på min egen alder som ikke har noen kunnskap om Blodveien og spør meg om hva det egentlig er. Derfor mener jeg det er utrolig viktig at vi snakker om det og lærer om det på skolen, slik at vi kan videreformidle fortellingen om det som skjedde her, forklarer Martinsen.
«Engasjer deg»
Hun oppfordrer også ungdom til å sette seg inn i historien slik at man kan lære av det.
– Man kan ikke redde verden alene, men man kan redde den litt. Mange tenker nok at «jeg får ikke gjort noen forskjell, jeg er bare en liten person», men hvis alle gjør litt, kommer man like vel et godt stykke på vei. Dersom man ikke vet helt hvor man skal starte, så begynn med å møte opp på markeringer og arrangementer som dette. Vis at du bryr deg, avslutter Marita Martinsen.
