17. maifeiringen i Korgen ble svært tradisjonell, akkurat som bestilt.
I Korgen startet dagen med et brak, salutten ble muligens avfyrt på et nytt og mer sentrumsnært sted, til skrekk og fryd for folk og fe.
Etter uker med høytrykk og mangel på nedbør kom endelig regnet tidlig på morgenen. Ikke alle satte samme pris på naturens vanning, men i det folketoget gjorde seg klar for avmarsj løste skydekket seg opp og sola tok tak i det velkledde toget. Sola holdt seg resten av dagen, og dermed ble det ingen reprise på de fire årstidene toget fikk oppleve i fjor.
Også i år ble det lagt ned krans på krigsminnesmerkene både på Fagerlimoen i Korgen og på Korgfjellet. På Fagerlimoen var det ordfører Christine Trones som la ned krans, og hun minnet om historien, en historie hun var klar på at vi aldri må glemme.
– Fangene som var her var ikke vanlige krigsfanger, de var vilkårlig plukket ut som hevn mot aksjoner fra jugoslaviske partisaner. Av 4.000 som ble sendt til Norge overlevde bare 1.900. Fangene her ble satt til regelrett slavearbeid for å lage vei over Korgfjellet, en vei som er i bruk den dag i dag, sa hun blant annet.
Trones trakk også fram båndene som ble trukket mellom de serbiske fangene og lokalbefolkningen. Hun avsluttet med en liten formaning:
– Vi må aldri glemme historien og aldri ta fred og frihet som en selvfølge, det er derfor viktig å minnes.
Deretter gikk turen opp Korgfjellet. Der ventet ordfører i Vefsn, Jann-Arne Løvdahl ved minnesmerket som står ved kafeen på toppen. De holdt i fellesskap en tale til de frammøtte.
Løvdahl fortalte at det kom 808 jugoslaver til Trondheim med båt, 803 ble sendt videre i godsvogner med jernbanen og fordelt med 403 i Knutlia og «Lager Osen» og 400 i «Lager Korgen» på Fagerlimoen. I Knutlia var bare 40 fortsatt i livet knapt et år senere.
Trones fortalte videre at totalt er 646 bekreftet drept ved de to leirene, men poengterte at vi ikke kan vite hvor mange som ikke ble funnet, og kanskje ligger i en umerket grav langs veien. Hun kom deretter med en klar politisk appell:
– Retorikken fra krefter i Europa i dag minner skremmende om retorikken som ble brukt i Europa på 30-tallet. Å hedre og minnes er viktigere enn noen gang. Like viktig er det å minnes og hedre bygdefolk som sto opp mot terror fra så vel norske som tyske nazister og bidro med mat og omsorg til fangene.
Hun viste til de vennskapsbånd som fortsatt lever videre mellom etterkommere på begge sider, og som er en påminnelse om at vi aldri må tillate oss å glemme det som skjedde.
Hemnesordføreren avsluttet med følgende oppfordring:
– Vi må la dette være vår ledesnor i våre politiske valg inn i framtiden!
