Mona Fagerås er i dag fylkesråd for næring i Nordland fylke, og er også SV sin 1. kandidat ved kommende stortingsvalg til høsten. Nylig var hun på «inspeksjon» i Hemnes.
Kanskje var det en kommende stortingspolitiker som denne gangen besøkte Hemnes kommune for blant annet å se nærmere på industri og landbruk. Tirsdag 2. mai var dagen som var avsatt til dette besøket, og fra kommunen deltok ordfører Christine Trones, og fra SV leder Johnny Johannesen og nestleder Anne Grete Langseth.
– Hvorfor tar du slike kommunebesøk nå, og hva forventer du å få tilbake, spurte vi fylkesråden om.
– For meg som fylkesråd for næring innbefatter dette også regional utvikling. Det viktig å sette meg inn i behovene, og se hvordan industrien har det ute i kommunene. Jeg har snart besøkt alle kommunene i Nordland, dette gir meg større kunnskap samtidig som jeg får bli kjent med folk, forteller Mona Fagerås.
Hun kommer også med en oppfordring:
– Fylket har jo også tilgang på regionale utviklingsmidler, og jeg vet jo at det i Hemnes kommune i liten grad søkes om slike midler. Sånne ting formidler jeg videre, som her, til ordføreren, sier fylkesråden.
Spesialvinduer
Trenor Vinduer AS på Hemnesberget var først på lista over bedriftene som skulle besøkes denne gangen. Administrende direktør Terje R. Johansen tok imot delegasjonen, som fikk høre og se hvordan bedriften hadde det i hverdagen. Også Odd Erik Larsen var til stede under presentasjonen av bedriften.
Fylkesråden fikk høre om en bedrift som går godt, og som har gode ordretilganger. Bedriften sysselsetter i dag 47 årsverk, men må i perioder øke dette med 15 til 20 personer i tillegg.
– At bemanningssituasjonen er slik i dag gjenspeiler at markedet stort sett er ute etter spesialprodukter, og at det å produsere for lager er borte. Dermed må vi produsere mest når byggebransjen er mest aktiv, det vil si mai til oktober, forteller Terje Johansen.
– Vår arbeidsstokk bor for det meste i Hemnes, men vi har også pendlere både fra Mo og Mosjøen. Vår største utfordring nå er å skaffe bolig/husrom til ansatte som vil bo her. Dette er faktisk noe vi må jobbe veldig seriøst med å få på plass. At våre ansatte med familier kan bo her de jobber gjør noe positivt med bedriftskulturen, sier Terje Johansen.
Gjestene fikk informasjon om opplæring og kompetanse i bedriften, om investeringer som er gjort for å bli mer effektive, og for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Videre om samarbeid med NAV om å gi opplæring til midlertidige ansatte, noe som har medført flere faste ansettelser.
Bedriften har i dag ansatte fra 6-7 forskjellige nasjoner, hvor det å kunne kommunisere på norsk er en forutsetning. Produktene leveres kun ut pr. bil, og det er to trailere i døgnet som er innom bedriften.
Gjennom en fin omvisning i bedriften fikk fylkesråden med følge, en inngående orientering om alle ledd og områder som trevirket var innom før det til slutt står ferdig pakket, og klar for transport ut til kundene som venter på nye vinduer. Her fikk de også se hvordan bedriften i den senere tid har investert cirka 55 millioner kroner i produksjonsleddene, for det meste i overgang til robotstyrt produksjon.
Stolfabrikken
NCP AS var neste bedrift på programmet. En bedrift som for fylkesråden var litt ukjent, selv om navnet var hørt før.
Administrende direktør Svein Erik Hjerpbakk startet informasjonen med en historisk gjennomgang av bedriften, fra tidenes morgen som var i 1932 i Oslo. Da var produksjonen blant annet arkivskap, garderobeskap, og stoler/seter til trikker og tog. Den gangen het bedriften Romo. I etterkrigstiden utviklet bedriften blant annet flyseter som kunne tilfredsstille passasjertrafikk om dagen og posttrafikk om natta, ved at stolene kunne slås opp langs flykroppen.
I 1989 kom bedriften til Hemnes kommune og Hemnesberget. Gjennom Bjerka Næringsbygg AS og Hemnes Sparebank ble Nordic Products AS kjøpt opp. Allerede i 1991 overtok sju av de ansatte bedriften.
– I dag er vi åtte lokale eiere av bedriften, og vi har 21 ansatte, samt en person i Sverige. For å henge med i det som skjer innen vårt marked har vi nødvendige ISO sertifiseringer på plass. Vi har også innledet samarbeid med blant annet Arena-klyngen Norwegian Rooms, hvor utvikling, kompetanse og design av norske møbler er fokus, forteller Svein Erik Hjerpbakk.
– Vi har gjennom mange år hatt et godt og nært samarbeid med Hasvo, som nå faktisk er etablert i samme bygg her hos oss. Her produserer og bistår de oss hele tiden noe vi har stor nytte av. Som andre bedrifter må vi hele tiden se på effektivitet og forbedringer av produksjonen. Vi er nå i ferd med å skaffe en ny maskin for bearbeiding av plast. Her satser vi mer på det å gjenbruke plast, samt muligheten for å utvikle nye produkter bestående av forskjellige plasttyper. Vi samarbeider også med andre for å kunne skape grønnere produkter, sier Hjerpbakk.
Gjesten fikk deretter en fin omvisning i lokalene, og fikk også se sømgjengen i aktivitet. Bedriften har en egen avdeling som stopper og syr puter til sete og rygg på noen av stolene som produseres her.
Under runden i bedriften kunne fylkesråd Mona Fagerås slippe en nyhet som ble godt mottatt av ledelsen i NCP AS.
Fra 2018 vil det bli gjort en endring i fordelingen av transportstøtten i Nordland, noe som vil gi NCP AS muligheten til igjen få ta del i denne etter at regelverket har avskåret bedriften fra dette.
Gull og kråker
Gullsmed og Sans, samt Kråkeslottet var også interessante for Fylkesråden, da det ikke bare er store bedrifter som skal ha fokus hos en fylkesråd for næring. Her fikk de se og høre om hvordan det er å drive små bedrifter i utkant-Norge. Mona Fagerås fikk med seg gode innspill, og lovet å ikke glemme disse. Hun satte tydeligvis stor pris på den type kvinnebedrifter, hvor kunst og kreativitet går hånd i hånd.
– Å få møte to slike flotte gründere, som også starter og driver egne bedrifter er jo kjempeflott, sa Mona Fagerås.
Samdrift
Reinåga Samdrift var siste besøk denne dagen. Da følget til fylkesråden var blitt noe forsinket ble kua nødt til å føde kalven uten at fylkesråden fikk overvære dette. Det sto om å være et kvarter for sent ute. Men den øvrige forsamlingen satt trofast og ventet.
Magne Jakobsen, som for øvrig var med under oppstarten av samdriften, kunne fortelle at tanken om dette oppsto allerede i 2004, og at de i 2007 kunne ta ny fjøsen i bruk etter å ha investert 10 millioner kroner.
En av dagens åtte medlemmer i samdriften, Svein Joar Hartz, fikk deretter ordet for å fortelle litt om driften. Han beskrev et sambruk som fungerer meget bra, men hvor investeringer og andre tiltak hele tiden må stå i fokus.
– Slitasjen på utstyr har vært noe større enn forventet. Men sambruket har fra dag en klart å levere Elitemelk til meieriet. I 2016 leverte de hele 580.000 liter Elitemelk. I produksjonssammenheng ligger dette meget høyt, men dette er en bedrift hvor produksjon og kvalitet må være på plass hele tiden for at vi skal klare våre mål. Jeg kan jo nevne at i fjor produserte vi 2.870 rundballer til eget fôr, og så hadde vi 90 kalvinger her i fjøset, fortalte Svein Joar Hartz.
Deretter fikk fylkesråden høre om sauedrift og rovdyr problematikken fra Christer Skreslett, som i tillegg til å være bonde også jobber som rådgiver hos Nortura.
– Nortura er jo et samvirkeselskap som er eid av norske bønder. Cirka 19.000 totalt, hvorav 2.370 befinner seg i Nord Norge. Anlegget på Bjerka driver i dag veldig godt i alle ledd, og er det største anlegget når det gjelder slakt. Anlegget har ca. 110 årsverk, og er en stor bedrift i Hemnes kommune, sa Christer Skreslett.
– Når det gjelder rovdyr og skader er det veldig tilfeldig hvordan dette rammer, men kan gi store skader hos den eller de som rammes. Det pågår nå en debatt om måltall og telling av rovdyr, men det er uforståelig at man i dette tror at rovdyrene ikke krysser grensen mellom Norge og Sverige. Grensen er ikke tett, og tellingen baseres kun på observasjoner. Dette sammen med at erstatninger for dekning av tap ikke står i forhold til reelle kostnader, gjør at bøndene hvert år taper store summer dersom rovdyr er innom hos dem, fortalte en engasjert Christer.
Driftige bønder
Knut Arne Hagen fra Tine skrøt uhemmet av bøndene i Hemnes kommune.
– Bøndene her ligger i landstoppen med å levere hele 97 prosent Elitemelk i året. De har utrolig gode rutiner innarbeidet for å få dette til og de er og har vært veldig gode på å følge med i utviklingen. Siden 1988 og frem til i dag har det vært en kraftig nedgang i antall melkebønder, men produksjonen har faktisk gått opp. I de siste 10 årene har bøndene i Hemnes samlet investert 150-180 millioner i gode og moderne bygg, og i tillegg investert i maskinelt utstyr, fortalte Hagen.
– En annen og spesiell ting her hos oss er at det er god tilgang på dyktige avløsere. Det er nå 18 avløsere lokalt. At dette er slik er blant annet fordi bøndene har funnet gode løsninger på overgangene mellom gamle og nye generasjoner. Landbruket i Hemnes fungerer meget godt, avsluttet Knut Arne Hagen.
Men det norske landbruket er også skogbruk, noe skogbruksleder i Allskog, Jon Halvar Hjerpbakk kunne si litt om.
– Skogen har i alle tider hatt stor verdi for bøndene. Vinterstid var det stor produksjon av småbåter rundt om på gårdene her i distriktet. I tillegg skulle det bygges nytt og restaureres gammelt på gårdene. Mange gårder hadde derfor også ei gårdssag som gav båtbord, trelast og strøleveranser. Hos oss er topografien en utfordring. Det er ikke alle plasser det er greit å ta ut tømmer, og derfor er det mye urørt skog i Hemnes, fortalte Jon Halvar.
– Også tømmerprisene er med på å styre uttakene. Tømmer er i dag prissatt som olja, ute i et verdensmarked. Med store leverandører som USA og Canada så har vi lite å skulle si i forhold til prisene. Men noe kunne vært gjort, og det er en politisk satsning på bio og grønn energi. Vi har store arealer som gror igjen, disse kunne vært benyttet i en slik sammenheng. I dag må vi til Sverige for å kjøpe for eksempel pellets. Norge må ikke glemme denne unike muligheten til grønn energi, nå når dette er et hett tema. Fylkesråden kan ta med seg dette nordover, og jobbe videre for mer bruk av biobrensel og utnyttelsen av skogsarealene. sa Jon Halvar Hjerpbakk til slutt.
Etter å ha fått en omvisning nede blant kuene og kalvene var Mona Fagerås full av inntrykk. Spesielt det å være i en fjøs ga henne gode assosiasjoner fra svunne tider hjemme i fjøset til onkel.
Alt hun hadde opplevd på sin næringsrunde i Hemnes kommune lovet hun å ta med seg hjemover. Hun uttrykte stor begeistring for alle de dyktige og innovative menneskene hun hadde møtt.
