Statlige myndigheter vil nå at kommunene skal ha utarbeidet plan for kulturminner.
Fylket vil ha regionale oversikter klar i 2018. I Hemnes er man godt i forkant med registrering av lokale kulturspor.
Det kan synes som ulike kommunale etater ikke har fått med seg det arbeidet som har foregått innen dette tema siden 2013. Kulturkontoret, museumsavdelingen, bygdeutvikler og landbrukskontoret er informert, men i en henvendelse til Avisa Hemnes fra Hemnes museum er dette ikke nevnt.
Kulturspor interesserer
For snart 30 år siden utførte Jan Gaute Buvik, den gang lærer ved Korgen sentralskole, en oppgave for skolekontoret ved å lage et hefte om setre og seterdrift i Korgen. Dette arbeidet ledet til kontakt med mange interessante personer i lokalmiljøet. Disse ble viktige informanter, og det viste seg raskt at såvel i nærheten av bebyggelsen som i utmarka fantes en menge spor etter menneskelig virksomhet, til ulike tidsperioder.
Buvik forklarer: – For meg, som i alle mine år i kommunen har fartet rundt i naturen her, ble dette mer og mer spennende. Så da pensjonisttiden kom, fant jeg et høve til dukke ned i dette materialet.
Buvik forteller videre at mye har han selv kommet over i forbindelse med kartarbeid for orienteringsgruppa:
– Vi går nøye til verks ved synfaring av kart. Selv har jeg fartet over stort sett hele Vesterfjellet og Hemneshalvøya, i tillegg til områder i Bjerkadalen, Bryggfjelldalen og Bleikvasslia. Stedvis dukker det opp steinrøyser, voller, eller groper som ikke er naturlige. Det var nok slik vi i sin tid «gjenoppdaget» fangstanlegget på Elggravmoen først på 1980-tallet.
Folk viser og forteller
Likevel, Buvik er klar på at en ting er å oppdage ting tilfeldig, noe ganske annet er å bli ledet til interessante steder av lokalkjente mennesker. Det kan være en gårdeier, gjerne litt opp i årene, eller en person med stor interesse for historiske minner.
– I den sammenheng må jeg si å ha hatt noen særlig gode opplevelser sammen med losene mine. Her må jeg få lov å nevne noen spesielt, som har hjulpet meg, så langt: Bjarne Johnsen ved Røsvatnet, Inge Lillemo og Arvid Kongsli i området Kongsdalen, Dagfinn Tustervatn flere steder, Sten Renberg og Torstein Tverberg, Harald Bryggfjell i nedre del av Leirskardalen, Nils Dag Rydså og John Trongmo på Baklandssia, Nils Valla på Valla, Jon Bech på Storbjerka, Egil Stien i øvre Bjerkadalen, Leif Holmstrand i området Finni, Steinar Jørgensen på Hemnesberget, Jon Arne Leirvik i området Leirvika og nå avdøde Harald Johansen på Tvartførlainne. Ut over dette skylder jeg stor takk til en flokk enkeltpersoner fra gårdene rundt omkring. Her kan jeg ikke ramse opp alle.
Videre opplyser Buvik at det ennå gjenstår mye arbeid. Flere områder er ikke besøkt, andre steder kan det mangle kjentmenn. Man er alltid «for sent ute», i den forstand at eldre mennesker med stor lokalkunnskap er gått bort før intervju eller befaringer er foretatt. I den forbindelse er det mest å tape på stedsnavn. Det store mangfold av slike går i glemmeboka når de ikke lenger brukes, slik tilfelle var i den tid områdene ble beskrevet med sine navn.
– Vi har heldigvis en mengde notater over stedsnavn, men ved nærmere ettersyn viser det seg å forekomme mange feil og mangler. Dette blir vanskelig å rette opp nå heretter.
På sin rette plass
Kulturspor er så mangt. Alt fra arkeologiske funn helt tilbake i steinalderen, tufter og rester etter bygninger, anleggsvirksomhet, jord- og skogbruk, krigsminner, fritidsbeskjeftigelser. Buvik favner vidt. Alt skal med, det vil si det man på et eller annet vis kan dokumentere. Her tas i bruk gamle kart, hundrevis av gamle bilder, dokumentasjon fra bøker, hefter, notater og slik bortetter. Noe fra det samiske område skal også inn i systemet; det som da ikke er unntatt offentlighet.
Buvik har laget et system på til sammen 20 kategorier, og har i utgangspunktet satt seg fore å kartfeste alle funn, og helst kunne angi dem med et registreringsnummer, hvor også GPS-koordinater er med. Her vil det muligens bli annen løsning, etter hvert som tilfredsstillende teknologi kan benyttes. Uansett, samlingen blir en databank bestående av kart, bilder, illustrasjoner og enkel omtale.
– Dette skal stilles til disposisjon for allmennheten gjennom eksempelvis kommunens hjemmeside. Da kan det brukes av publikum i sin alminnelighet, men det bør bli en sikker konto for skoleverket å kunne ta uttak fra. Likeledes vil grunneiere, større næringsbedrifter, lag og foreninger kunne ha nytte av opplysningene. Tilreisende og turister vil kunne få mye informasjon om Hemnes ved å gå inn i denne banken.
Kombidugnad
Tiltaket har i tre år gått i regi av orienteringsgruppa i Korgen IL. Med dette har en oppnådd tilskudd fra landbruksmidler, Statskog, Polarsirkelen Friluftsråd og et minnefond under Rana Historielag. Dette holder et stykke på vei, og dekker de faktiske utgifter og noe for arbeid. I 2016 overtok Polarsirkelen Friluftsråd den formelle ledelse av prosjektet, og Buvik skal fortsette med registreringene. Pensjonistjobben, sammen med bidraget fra de mange informantene, er i hovedsak et stort stykke dugnad. I finansieringsplanen inngår ikke tilskudd fra Hemnes kommune.
– Et større praktisk arbeid i 2017 blir rydding og merking av den tidligere mye brukte Ålmannsvegen på vestsiden av Røssåga; fra Bygdåsen til Korgen, godt over to mil i lengde.
Her er gjort en del forarbeide allerede for snart 30 år siden. Nå skal det ordnes, merkes og skiltes. Det planlegges en åpning av veien som tursti en gang i september, avslutter Buvik.
