Trange kår og magre framtidsmuligheter gjorde at mange valgte å bryte opp for å søke lykken andre steder. Drøyt hundre år senere finner etterkommerne røttene igjen.
På Hjerpbakken i Leirskardalen vokste fem pene søstre opp. Det var på begynnelsen av 1900-tallet. De hette Anne, Magnhild, Borghild, Astrid og Dorthea. Se på bildet av dem: Unge, pene i finstasen, med livet foran seg. Som andre unge mennesker har de sikkert tanker om livet sitt, lengsler og håp. Dorthea, den yngste, er ennå et barn. Hva vil framtiden bringe?
I ettertid kan vi følge deres livsløp. Nå vet vi at to av jentene døde tidlig og etterlot seg 5 småbarn som vokste opp hos besteforeldrene i Hjerpbakken. Og vi vet at en av jentene reiste langt vekk og kom aldri mer tilbake. Det var sommeren 1914, det var Borghild som giftet seg og brøt opp hjemmefra og sammen med sønnen Asle reiste med mannen sin fra hjemplassen sin til Canada.
Han hadde vært i Canada før og tok henne med til staten Saskatchewan, ganske langt vest i landet. Været lignet på hjemlandet og Borghild kunne kjenne igjen bjørk og gran og mange vekster som var de samme, men landskapet var mye flatere. De hadde sitt levebrød fra sagbruket de eide ved Beaverdam. De fikk 5 barn: Clemet, Alfred, Vivian, Bergjot og Jonny.
Borghilds familie i Korgen fulgte med på hvordan det gikk i det nye landet. Brev ble utvekslet. Det var særlig Borghild og lillesøstra hennes, Dorthea, som sto for brevskrivinga. Men etter at Borghild døde i 1948 mistet familiene i Korgen og i Saskatchewan kontakten med hverandre. Tida har gått og de fem pene søstrene som vokste opp i Hjerpbakken på begynnelsen av 1900 tallet har fått barn og barnebarn og oldebarn og tippoldebarn, både i Norge og i Canada.
Mange år seinere leiter Brit Pettersen fra Hafslo etter sine slektninger i Canada. Hennes mormor, Magnhild, var en av søstrene i Hjerpbakken som døde ung. Moren hennes vokste opp der hos besteforeldrene. Brit vil gjerne gjenopprette kontakten med familien i Canada. Brit leter i flere år uten å finne slektningene etter Borghild. Lover og regler for frigjøring av personopplysninger er strengere i Canada og vanskeliggjør letingen. Brit skriver blant annet til en lokalavis i Saskatchewan og etterlyser slektninger. Til slutt er det en canadisk slektsforsker som blir løsningen, Brit engasjerer ham og i løpet av en uke har han funnet Patricia Somers.
Tenk deg at det er deg! Der sitter du ved kveldsmaten på en vanlig tirsdag og så ringer et fremmed menneske og sier at fjerne slektninger fra et fjernt land vil ha kontakt med deg. Det er det som skjer med Pat. Hun blir oppringt av en som spør om hun er etterkommer av Johannes Peterson og det er hun jo! Så går det ikke lang tid før kontakten mellom etterkommerne etter søstrene på Hjerpbakken får kontakt med hverandre. Først er det Brit og Pat og fra dem blir fler og fler slektninger kjent med hverandre. På den måten limes slektskartet sammen og får ansikter, stemmer og fortellinger.
Pats far snakket ofte om at de skulle tatt seg en tur til Norge, men det ble ikke noe av i hans levetid. Det var jo forferdelig langt den gangen. Men i 2016 begynner reisene. Brit og mannen hennes drar til Canada i 2016 og besøker Pat og andre av Borghild sine etterkommere. En verden av mennesker og tilhørighet åpner seg! Nå i mai er to av Borghilds etterkommere i Korgen. Det er Pat sammen med datteren, Trish. Da blir det mange nye møter mellom slektninger. Brit og mannen hennes er drivkraft og henter dem på Gardermoen og tar dem med på rundtur i Norge, til Oslo på sightseeing og så videre til Vestlandet, til Hafslo, der Brit bor. Pat og Trish får møte hennes barn og barnebarn. Derfra drar de videre til Trondheim og Nidarosdomen og så til slekta og hjemplassen i Korgen.
Pat kommer til stedet der hennes farmor Borghild vokste opp. Dit hennes farmor har lengtet og følt tilhørighet. Å få møte slektningene er Pats viktigste mål for reisen. Og det målet blir oppnådd i fullt monn under oppholdet i Korgen: De møtes i Korgen og i Leirskardalen, flere generasjoner av etterkommerne av søstrene på Hjerpbakken, både barnebarn og oldebarn og tippoldebarn.
Pat sitter og ser på Astrid som er jevngammel med faren hennes.
– Hun ligner min far og hun minner meg om min tante. Astrid og Pat tar hverandres hender og kvinnene lener hodene sine mot hverandre. Det er Trish som har fanget dette øyeblikket av moren på bilde.
Når slekta møtes ser de sammen på familiebilder og slektshistorie. De ser bakover i tid på de fem søstrenes liv og fortellinger. Og alle erfaringene av livet som springer ut av de fem. De ser på bilder og snakker med hverandre om hvem som er hvem. Karin og Tove og Pat snakker om noe de leser i slektsboka. Og de viser hverandre slektens gang, Trish viser fram bilder av sine to døtre til Målfrid. Kamkakebaking på Hjerpbakken blir det også.
Mannen Borghild giftet seg med var Johannes, sønnen til Klemet og Anna. Pat og Trish er derfor etterkommere etter Klemet. Denne gangen var det søstrene på Hjerpbakken og deres etterkommere som var målet for reisen. Andre av Johannes og Borghilds etterkommere har tenkt å komme til Klemetspelet 2017. De er interessert i å også bli kjent med Johannes side av slekta, etterkommerne etter Klemet.
