Koret Akkord er et deilig «blanda-kor» som synger, hygger og lærer sammen. Snart er det tid for sommerkonsert, og vi tok turen på øvelse for å se, så vel som å høre, på forberedelsene.
– Basser, dere er på villspor!
Dirigent Elisabeth Ødegård sitter bak pianoet på menighetshuset, mens koret sitter rundt i en halvsirkel. De tilsnakkede bassene klør seg i hodet mens de ser ned på notene de har i fanget.
Kjærlighetstema
Akkord er et kor bestående av ca. 35 medlemmer fra alderen 20 år til rundt 70 år. I februar i år hadde de ettårs-jubileum, og nå står konserten «På sporet av kjærligheten» for tur. Formann Nils Arne Aakvik forteller om forberedelsene og hva vi som publikum kan vente oss å høre på konserten.
– Vi har tatt for oss et vidt tema; kjærlighet – og det kan jo være så mangt. Det kan være kjærlighet til landsdelen, eller kjærlighet som ung så vel som gammel. Det finnes i mange varianter og det er det vi ønsker å formidle i denne konserten, forteller Aakvik.
En annen vesentlig ting som kommer frem av repertoaret er målet om å kunne ta frem nordnorske sanger.
– Eksempelvis Kari Bremnes og Halvdan Sivertsen, med flere sier Aakvik.
Varierende alder
Inne i salen på menighetshuset er det kaffepause og snakken sitter løst. Det som er ganske unikt med koret Akkord er aldersspennet og hvor god harmoni de klarer å skape på tvers av generasjoner. Det yngste medlemmet i Akkord er Solveig Anita Bygdåsmo, men på konserten kommer et enda yngre tilskudd til, for å synge sammen med dem.
– Det funker veldig bra sånn som vi har det. Kor handler jo ikke bare synging, men også ting rundt. Det er viktig at vi kan få en yngre generasjon inn i komiteer, som kan være med å skape en ny dynamikk. Aldersspennet er også bra for rekrutteringen, forklarer Aakvik.
Det kan være riktig å anta at Akkord et kor for alle og en vær med glede for sang og samhold, og som ønsker nye velkommen inn i gjengen.
For en hver smak
Formann Nils Arne ønsker også alle velkommen på konsert og kan friste med et livlig og variert repertoar.
– Konserten vil bli preget av et høyt tempo, kvikke låter og ikke minst kjente ting som mange nok har hørt før. Det er ikke et tungt materiale, og det vil være innslag av nyere ting også.
– Det vil også bli åresalg, sier Nils Arne engasjert.
Dirigenten kommer inn på kjøkkenet der vi står, og forteller engasjert om både solister og sanger som skal spilles. Både Nils Arne og undertegnede ønsker å være litt tilbakeholden på dette slik at avisas lesere skal kan bli nysgjerrige, og gå på konsert.
– Føler du at vi har kontroll?, spør Nils Arne, Elisabeth.
– Jaha! Vi har stålkontroll!, svarer Elisabeth.
Kaffepausen går mot veis ende og folk begynner å samle seg rundt pianoet igjen. Det var noen basser som var på det før omtalte villsporet, og de skal vel få terpet litt på diverse før kvelden er omme. Jeg stiller meg bak i lokalet å lytter, og snart nynner jeg med: «Jolene, Jolene, Jolene, Joleeeeene. I’m begging of you please don’t take my man»
