De store mot de små, hvem skal ha makten etter omorganisering av Helgeland Kraft? Situasjonen er fortsatt uavklart etter forrige ukes generalforsamling.
Offentlige krav om at kraftproduksjon og kraftlinjene ikke skal være i samme selskap krever endringer i Helgeland Kraft. I kampen om ny organisering har Hemnes spilt en vesentlig rolle for å videreføre dagens regler med tanke på geografisk fordeling av styret, begrensninger i stemmerett og ikke minst salg av eierandeler.
Saken har vært på sakslista i kommunestyret flere ganger, da den ble behandlet i mars ble pressen kastet på dør da møtet ble lukket. Her ble strategien lagt for Hemnes, en strategi som senere førte til at elleve kommuner samlet seg bak de samme ønsker. Saken var igjen på sakskartet sist torsdag, dagen før generalforsamlingen. Her ble det store stridsspørsmålet om kommunestyret skulle stemme over hva de mente eller ikke. Ordfører Christine Trones mente dette allerede var gjort, men det hele endte med at et enstemmig kommunestyre fikk visst at Hemnes står samlet bak ordførerens stemme.
Konsern
Administrasjonen i Helgeland Kraft AS fremmet juni 2016 et forslag for eierne om å dele selskapet i tre datterselskap, produksjon, nett og kraftomsetning, og der alle datterselskaper er eid av et holdingsselskap som igjen er eid av dagens eierkommuner. Eierne ønsket å utarbeide en eierstrategi før de bestemte seg for en modell, og dermed ble saken utsatt. Flere har uttrykt misnøye med en slik organisering uten at det ligger begrensninger bak. På papiret betyr en slik løsning at ledelsen i holdingselskapet kan velge å selge ett datterselskap uten å konferere med eierne.
Rådmennene fra de 14 eierkommunene har deretter forsøkt å sy sammen et forslag til eierstrategi som skal ligge i bunn for en ny organisering. Selv om de ikke har vært enig i alle ting har de valgt å framsette et samlet forslag, og her forslås det å gå bort fra de gamle vedtakene om geografisk fordeling samt begrensninger i salg og stemmerett.
Istedenfor foreslås det innført faste eiermøter der eierne både kan planlegge sammen og drøfte ulike saker med selskapsledelsen. Dagens styre består av politikere som i hovedsak blir valgt ut fra geografisk bosted, dette foreslås erstattet med et profesjonelt styre.
Dagens regler begrenser hvor mange aksjer du kan stemme over, denne bestemmelsen rammer kun Rana og Vefsn som har flere aksjer, de vil dermed få mer makt i selskapet om dette blir vedtatt. For mange er nok det viktigste punktet om det skal være begrensninger i salg av aksjer i selskapet. Dagens vedtekter stenger for mulighet til at andre enn dagens eiere kan ha aksjer, også denne begrensningen er foreslått å fjerne.
Ikke flertall
I forkant av generalforsamlingen var det kommunene Rana, Alstahaug og Brønnøy som kjempet for å få fjernet begrensningene, mens de øvrig elleve kommuner gikk inn for å beholde de gamle reglene. Da saken om konsern kom opp til avstemming ble det umulig å gjennomføre et vedtak uten at noen ga seg, et vedtak krever nemlig to tredjedels flertall, de tre store innehar 47,75 prosent av aksjene og 39,55 prosent av stemmene. I saker om vedtektsendringer gjelder ikke stemmerettsbegrensningene, men det ble ikke mulig å skape et kvalifisert flertall.
I følge Brønnøysunds Avis endte generalforsamlingen med et vedtak om å forhandle videre. De skriver videre at sammenslutningen med elleve kommuner ikke var like bastante på kravene, kun kravet som begrenser salg av aksjer i selskapet var umulig å gi slipp på. Under avstemmingen var det kun Hemnes representert ved ordfører Christine Trones (H) som stemte mot.
Vedtaket betyr nye forhandlingsrunder, om selskapet skal rekke å omdanne seg til konsern fra årsskiftet er det mange brikker som skal på plass. Et alternativ til konsern er at selskapet splittes i flere selskap som alle er eid av dagens eierkommuner uten at det er bånd mellom selskapene.
