Etter 31 år som sjef på sandindustrien på Bjerka har Asbjørn Reinfjell nå pensjonert seg – av redsel for å måtte pensjonere seg samtidig som sønnen.
– Jeg kunne godt jobbet lengre, men da måtte jeg kanskje pensjonert meg samtidig som Jonny!
Asbjørn Reinfjell ler godt. 88-åringen har vært sjef på Bjerka Sandindustri helt siden oppstarten i 1986.
– Jeg har vært heldig, synes jeg. Jeg har aldri vært sykemeldt, og har kunnet jobbe hele tiden. Det er ikke alle forunt, smiler Reinfjell.
– Klarer du å holde deg unna, da?
– Nja… Jeg får jo lov å komme ned å drikke kaffe sammen med dem. Og de spør jo etter ting hvis de lurer på noe. Men jeg skal ikke jobbe.
Reinfjell er viden kjent for å være et arbeidsjern. Så hva i alle dager skal han gjøre om han ikke lengre skal jobbe?
– Jeg skal gjøre alt mulig! Jeg spiller mye trekkspill, og jeg er ofte på et eldresenter i Mosjøen og hører på Mosjøen trekkspillklubb, de bruker å opptre der. Og så er jeg jo så heldig at jeg har barn, barnebarn og oldebarn rundt meg, så jeg får nå besøk smått. Det er jo koselig.
Modernisering
Reinfjell har bygget opp en solid bedrift, og er ikke redd for å sende stafettpinnen videre.
– Jeg har bygd opp alt dette selv, de er heldig de som overtar, humrer han, – de kommer til dekket bord. Bedriften har gått med overskudd fra dag en.
Han har likevel et hjertesukk, og nevner noe han ikke kommer til å savne fra jobben.
– Det er jo veldig mange nye systemer. Nye moderne maskiner og dataprogrammer og sånt. Det er ikke min greie, det har de andre holdt på med!
De siste årene har han også bare vært stasjonert i blanderiet, ikke kjørt lastebil som han gjorde før.
– Da jeg ble 84 måtte jeg fornye lastebilsertifikatet, da sluttet jeg like godt med det. Det er mye annet som må gjøres, og vi hadde nok sjåfører!
Familiebedrift
Når gamlefar nå leverer nøklene videre er det ikke til hvem som helst. Bjerka Sandindustri er en skikkelig familiebedrift, med Asbjørns sønn Jonny og barnebarna Tom Rune og Geir Magne ansatt.
Det er heller ingen store planer om forandringer selv om Asbjørn blir mindre til stede.
– Nei, det kommer til å fortsette på samme viset. Nøkternt og forsiktig, slik som pappa. Det er det likeste. Men noe endres jo av seg selv. Pappa har jo vært flink til å skru på bilene, det har ikke vært mye verkstedbesøk på dem opp igjennom. Men nå på de nye bilene er alt så moderne at vi ikke kan gjøre det selv, smiler han.
– Hvordan er markedet og prognosene fremover da?
– Jeg er litt usikker på sommeren, men folk ringer for å sjekke priser, så det er jo noen som tenker på å bygge ihvertfall, tror han. – Men det er ingen store prosjekt på gang.
For de siste årene har vært gode, med flere store anlegg og prosjekter i distriktet.
– Det var veldig mye i fjor, det var et toppår. Vi har aldri før produsert så mye betong før, jeg tror det ble rundt 7.000 kubikk.
– Hvordan blir det å ikke ha Asbjørn her?
– Det blir nok litt rart, ja. Han har jo vært her siden jeg begynte, i 1989. Men vi har gått en god skole hos ham, så det går nok greit.
– Har du tenkt å holde på like lenge som ham?
– Hehe, nei, planen er å pensjoneres ved 67-årsalder. Men det er kanskje lett å si, man vet jo ikke hvordan det blir. Jeg er likevel ganske sikker på at jeg ikke er her når jeg er 88!
