Iveren etter å bygge nye ting er større enn iveren etter å vedlikeholde. Hemnes kommune har som de fleste offentlige bygningseiere latt eiendommene forfalle.
Mange kommuner vet lite om hva de eier og hvordan eiendommene forvaltes. Store realverdier forvitrer gjennom dårlig vedlikehold.
Hemnes kommune hadde ved utgangen av 2016 en bygningsmasse på ca. 50.000 kvadratmeter. Dette er bygninger som i all hovedsak er fordelt på kommunens fem tettsteder. Om vi fordeler dette på kommunens innbyggere utgjør det 11 kvadratmeter til liten og stor. Sett i forhold til landet for øvrig, hvor tilsvarende tall ligger på under 8 kvadratmeter pr. innbygger, eller nær 50 prosent mer kommunale bygninger pr innbygger i Hemnes, dette sier mye om arealeffektivitet og ansvar.
For Hemnes kommune sin del så tilsier arealene en bemanning for driftspersonell på 8-10 årsverk. Driftsbudsjettene har gjennom mange år bare gitt rom for ca. halvparten av disse årsverkene. Dette har gitt store driftsmessige utfordringer i forhold til både slitasje og stadig økende etterslep på vedlikeholdet.
Langt under gjennomsnittet
I 2016 brukte Hemnes kommune kr. 46 pr. kvadratmeter i snitt til rent vedlikehold av kommunale bygg. Her kan det nevnes at Bodø kommune brukte kr. 83,- pr. kvadratmeter i 2013, mens det faglige anbefalte nivået da var kr. 100,-.
– Hvordan ser fremtiden ut for Hemnes kommune?
– Som i mange andre kommuner sliter vi med å få til et planlagt og godt vedlikehold. Det vi ser i Hemnes er at etterslepet blir større og større, med de konsekvenser det får for brukerne og bygningsmassen, sier enhetsleder for Tekniske tjenester, Sølve Tuven.
– Det som i mange år har vært resultatet av et slik «styrt forfall», er at det brukes penger på skippertaksprosjekter. Kommunen bruker da penger på å gjøre større tiltak slik at man igjen kan holde hodet over vannet ei stund til. Vedlikeholdet blir prosjektbasert.
Bedring i sikte
– Hemnes kommune bevilger 2,6 millioner kroner til en post som heter mindre vedlikeholdsprosjekter hvert år. Innenfor denne summen foreslår vi tiltakene inkludert lønnsmidler. Dette er i tråd med Hovedplanen for kommunale bygg vedtatt i 2015, og for 2017 fikk tekniske tjenester økt sin driftsramme med kr. 0,5 millioner, som da skal gå til kommunale bygg, forteller enhetslederen videre.
Denne opptrappingen har blitt tatt godt imot av blant andre Robert Finbak i tekniske tjenester.
– Ser vi på hovedplanen så er det der tatt inn ei opptrapping fra kr. 2,6 mill. til kr. 4,6 mill. i 2020. I samme periode skal driftsbudsjettet reguleres opp slik at det er kr. 100,- pr. kvadratmeter til vedlikehold. Dette er da fra dagens nivå, og vil gi muligheter for oppbemanning for å kunne ivareta vedlikeholdet. Dersom en slik plan realiseres og følges opp, så vil vi kunne begrense, og gå fra strakstiltak til planlagt vedlikehold, forteller Robert Finbak.
– Hva skal til for å forbedre situasjonen for vedlikeholdet?
– Som man ser så er problematikken ikke noe spesielt for Hemnes kommune. Kjennetegnene på svak prioritering av vedlikeholdet går igjen i mange kommuner. For å komme et skritt videre i ivaretakelsen av kommunens realverdier er det av overordnet betydning at kommunens politiske ledelse behandler og vedtar konkrete mål for sin bygg- og eiendomsforvaltning både på kort og på lang sikt.
Finbak trekker fram at det kan være utfordrende for politikere å ha langsiktige mål ettersom årsbudsjettene ofte får større fokus enn det å følge nødvendige vedlikeholdsbudsjetter.
– Å få til samhandling og felles forståelse for hva det vil si å ta vare på en kommunal bygningsmasse vil kunne gi muligheter for vedlikeholdsplaner som kan følges. At de blir fulgt vil være politisk betinget i forhold til budsjett. Dersom dette ikke skjer, eller at det utsettes, gir med en gang økt forfall, forklarer han.
Glemmer vedlikeholdet
Kommuner foretar ofte nye investeringer istedenfor å ha fokus på vedlikehold. Også i Hemnes har dette vært trenden.
– Det som glemmes er at nødvendig vedlikehold starter med en gang man overtar et bygget. Det nye bygget trenger også vedlikeholdsmidler. For Hemnes kommune er utfordringene ekstra store ut i fra den bygningsmassen de har. En reduksjon i den bygningsmassen kommunen eier, dvs. større fokus på arealeffektivisering, vil samtidig gi større fart på vedlikeholdet, mener Finbak.
Han mener at det er lys i tunellen med de signalene politikerne nå har lagt inn i økonomiplanene.
– Følges dette opp vil Hemnes kommune kunne bli en kommune som på nok et nivå blir en god kommune å flytte til og bo i, avslutter Robert Finbak.
