Leirskarværingene har brukt demokratiet og løftet deres problem inn til politisk behandling gjennom et innbyggerforslag.
Det er ikke vanskelig å forstå at leirskarværingene finner situasjonen med dagens vei og økt trafikk uholdbar. Veien er smal, og flere steder går den gjennom gårdsplasser og gårdstun. Dette er jo ingen nyhet, veien har «alltid» ligget slik den ligger. Problemet er at trafikkmengden sakte men sikkert har økt, før den plutselig eksploderte etter åpningen av Rabothytta.
Samtidig har det vært flere pågående konflikter mellom grunneiere, turistforeningen og ikke minst Hemnes kommune som havnet i klem mellom barken og veden. Enkelte av disse konfliktene kan være vanskelig både å få øye på og ikke minst forstå helheten i. Det som er helt sikkert er at det er på høy tid å rydde opp og komme seg videre.
Ut fra hva som ble sagt på folkemøtet vil alle problemer løses bare fartsgrensen senkes til 60. Vi tror det er naivt å tro at det er ene og alene farten på veien som avgjør, det er mange mindre og større saker gjennom mange år som til sammen har skapt en dårlig tone mellom partene, de fleste av disse sakene ligger nok mer utenfor enn på veien.
Hvem som er sint på hvem og hvorfor er strengt tatt ikke så viktig, det er å få en god dialog og finne gode, felles løsninger som er viktig. Uansett hvor mye man ønsker så vil ikke morgendagen bringe tilbake gårdagen. Det vil være flere friluftsfolk, mer trafikk og mer støy enn før, uansett hvilke tiltak som settes inn.
Dette gjelder selvsagt ikke bare i Leirskardalen, men her ble det ekstra merkbart, og uten at innbyggerne selv var en aktiv pådriver for å skape økt aktivitet. Selvsagt kunne innbyggerne selv tatt initiativ for å påvirke løsningene, og selvsagt kunne både kommune og foreninger forsøkt å skape en bedre dialog før tingene ble gjennomført.
Det nytter ikke å gråte over spilt melk, og korsfestelser eller gapestokker fungerer svært sjelden konstruktivt. Politikerne har allerede valgt dialog i inngangen til den politiske behandlingen. Det er nok klokt, dermed kan saken ende opp som starten på et fellesskap, ikke vi, oss og dem.
