Enda en festival har sett dagens lys i Hemnes. Frivillighetens rolle i kommunen er enorm, og legger til rette for trivsel og glede hos så vel innbyggere som tilreisende.
Denne gangen var det en vinterfestival i Bleikvasslia med mange ulike vinteraktiviteter, men det var nok snøskuterne som tok oppmerksomheten og som samlet de store folkemassene. Det er noe med snøskuter og Hemnes, selv om våre nabokommuner kan være både større geografisk og ha flere innbyggere har de ikke samme engasjement rundt dette kjøretøyet.
Både i våre leserspalter og i sosiale media har debatten vært het de siste ukene. Skuteren engasjerer både tilhengere og motstandere. Det er liten tvil om at styrkeforholdet mellom de som er for og mot er ubalansert i Hemnes, like ubalansert som det på riksplan er motsatt styrkeforhold.
Allikevel, debatten gjenspeiler ikke helt det som er det reelle bildet. Nær sagt som vanlig når det gjelder samfunnsdebatter, også denne gangen tier majoriteten, de som danner flertallet men som allikevel ikke ytrer seg. Det kan være flere årsaker til stillheten, men i denne saken er det nok støynivået og redselen for å stå alene som skremmer litt. Det oppleves rett og slett som litt farlig å være mot noe som «alle andre» er for.
Enda vanskeligere blir det når man bare er litt mot og litt for, slik de fleste er. Å være litt for og litt mot kan bety at man aksepterer at det blir skuterløyper, men at det ikke behøver å være så mange. Det kan bety at man mener dispensasjonene bør begrenses langt mer nå når løypenettet er i drift, i fjor når løypenettet ble tatt i bruk økte faktisk antall dispensasjoner. Enda en variant er at man mener løypene må legges til områder som historisk sett ikke har vært særlig benyttet til aktivt friluftsliv.
Samtidig så gir løypenettet milevis med nye muligheter, også for de med ski på beina. Løypene gjør det enkelt å komme seg ut i terrenget uten å brøyte løype i dyp snø, eller til å komme seg trygt over en bekk.
Det er altså fullt mulig å mene to ting samtidig, i debatten er det viktig å respektere at selv om ikke alle deler samme syn helt og holdent må det være både plass og rom for oss alle, og våre meninger.
