Det gjelder å få bundet karbondioksid, som er en av de fremste drivhusgassene i atmosfæren. Kanskje kan dette skje i Leirskardalen?
Etter klimaforliket i Stortinget 2012 kom konkrete tiltak på statsbudsjettet i 2015. Nordland er et av tre pilotfylker, og Hemnes er med blant seks deltakende kommuner. Leirskardalen blei her valgt ut som mulig sted for klimatiltak.
Grønn lunge
Ikke tilfeldig at nettopp Leirskardalen blei tatt fram da det skulle ses på område. Lia på nordsida er meget spesiell med hensyn til vekstvilkår: Her er kalkrikt jordsmonn, høvelig vanntilførsel og forholdsvis lang vekstsesong; sørvendt og solrikt. Her står allerede en betydelig granskog etter tilplanting av tidligere slåttemark, og mange av plantefeltene viser svært høy produksjon. Samtidig gjenstår det betydelig med inneklemte restarealer mellom granfeltene som med fordel bør kunne tilplantes med barskog. Det forutsettes at det utarbeides en plan for dette som ivaretar det verdifulle kulturlandskapet, behovet for beitemark i dalen, og biologisk mangfold. Det legges derfor opp til at hovedtyngden gjøres ved utfylling innenfor de avgrensede arealene hvor kulturskogen i dag er konsentrert. Lauvinnslaget skal være minst på høyde med Levende Skogstandarden innenfor det fremtidige barskogsarealet. I tillegg kommer betydelige sammenhengende arealer som fortsatt skal være lauvskog- og beitemark.
Kontaktmøte
Under et informasjonsmøte på Stran nylig kunne Asgeir Jordbru, prosjektleder hos Fylkesmannen, opplyse at man er godt i gang med planlegging flere steder i Brønnøy-Sømna og Salten. Tilsammen er det beregna å plante til over 3000 mål med norsk gran i den hensikt å høste erfaring med hvilke arealtyper og metoder som er egnet for slikt tiltak:
– Vi ser etter arealer som ligger åpne nå, eller som er tilvokst med kratt og kjerr. Her må presiseres at man ikke vil gå i konflikt med beiteområder eller øvrige arealer med nærings- eller kulturhistoriske verdier.
For de grunneiere som går inn i tiltaket vil det bli gitt full økonomisk kompensasjon, alt fra rydding, markberedning, planting og en viss etterkontroll. Egen avtale med kommunen vil bli tinglyst for en omløpsperiode, som beregnes til kanskje 80 år.
Små flekker eller sammenhengende?
Øystein Dyrlie fra landbrukskontoret gav detaljer om hvilke kriterier man går ut fra ved anbefaling av områder, samt den videre framdriftsplanen:
– Vi ser for oss området fra Finnbakken til og med Ytterleiren som aktuell, helt opp til høyde 300 meter over havet. Her vil bli foretatt en miljøregistrering nå i sommer, slik at på seinhøsten skal arealforslagene være klare.
Helst ønskes mest mulig sammenhengende arealer, som jo er mest praktisk, men gunstige lommer her og der vil bli vurdert. Valg av frø- og plantetyper er også viktig. Man må ha de variantene som er av lokal tilpasning, noe som gir raskest og best vekst. Dette avtales med planteskolene som er leverandører. Kvaliteten på plantearbeidet er også viktig, og en viss etterkontroll må til for å sikre best mulig resultat.
