En samlet befolkning i Leirskardalen har løftet fram sine lokale utfordringer til politisk behandling. Når de ble invitert til folkemøte dro de fleste allikevel skuffet hjem.
Bakgrunnen for møtet var en underskriftsaksjon som fikk så stor oppslutning at den blir behandlet som et innbyggerinitiativ, eller innbyggerforslag. Dette innebærer at saken skal behandles politisk, og kommunestyret får saken på bordet i sitt møte i begynnelsen av mai. Dermed ble folkemøtet kun et steg på veien, og ordfører Christine Trones oppsummerte møtet med at det trolig politikerne som hadde fått mest ut av kvelden, mens leirskarværingene uttrykte frustrasjon over lite matnyttig informasjon eller tiltak.
Et av kravene som ble stilt i underskriftsbrevet var at Hemnes kommune skulle slutte å markedsføre områdene i Leirskardalen, og ikke minst friluftsområdene i og ved Okstindane. Etter at Rabothytta ble bygd har trafikken økt voldsomt, og ulempene for innbyggerne har nådd et nivå som gjør at de nå krever handling. Brevet er datert 20. desember i fjor, men er stemplet inn i de kommunale arkiver 10. januar, og kommunen har plikt til å behandle saken innen seks måneder.
Ting som er trukket fram i brevet er trafikksikkerhet, forsøpling og problemer med å utføre næringsvirksomhet, alt som følge av stor trafikk langs både vei og i utmark. I tillegg til innbyggerinitiativet har en komite skrevet enda et brev, denne gangen med Nordland fylkeskommune som adressat.
Ordfører Trones fortalte at initiativet fra innbyggerne hadde gjort stort inntrykk på det politiske miljø. Tidligere på dagen hadde hun deltatt på en befaring sammen med folk fra Statens vegvesen og to representanter fra underskriftsaksjonen.
Håkon Økland fra Hemnes kommune gikk gjennom brevene og hvilke krav som har blitt stilt.
– Når det gjelder brevet til fylkeskommunen er det selvsagt fylket som må svare, men brevet dreier seg i hovedsak om kommunens rolle, fortalte han.
Rabothytta skaper trafikk
Hovedårsaken til den økte trafikken er etableringen av Rabothytta. Økland gikk gjennom historien, og da kommunen ga tillatelse til å bygge nok ei turisthytte var det ingen som forutså dagens situasjon.
– Burde Hemnes kommune forutsett trafikkøkningen og allerede da iverksatt tiltak? spurte han, med en nokså klar antydning til at trafikken til andre turisthytter er av en helt annen karakter.
Han gikk deretter gjennom tiltak kommunen har gjort, eller er i ferd med å gjennomføre for å bedre forholdene i Leirskardalen. Her ble informasjonsskilt, mobildekning, fiberprosjekt og et planlagt prosjekt med toalett. Han fortalte også om en henvendelse fra Statkraft som skal ta ut 30.000 kubikkmeter med stein i Finnbakken til neste år, en steinmasse som man håper ikke skal ende opp i steintipp men bli benyttet til forbedrende tiltak.
– Hovedsaken for innbyggerne er veien. Denne er eid av Nordland fylkeskommune og driftes av Statens vegvesen, her har Hemnes kommune ingen myndighet, men formannskapet har kommet med innspill til regional transportplan uten å ha blitt hørt, sa Økland.
Fra Statens vegvesen deltok Jan Handeland og Ivar Heggli. Deres ansvarsområder er fartsgrenser og skilting, og kunne ikke gi leirskarværingene noe særlig beroligende framtidsutsikter.
– Rabothytta har endret trafikkmønsteret. Vi har ikke dedikerte midler til slike ting, det er en pott der vi må prioritere. Vi skal gå gjennom og vurdere både fartsgrenser og skilt, fortalte Handeland, som på spørsmål bekreftet at veien i Leirskardalen var omtrent som han forventet.
Rune Trettbakk er både kommunestyrerepresentant og bosatt i Leirskardalen. Han er en av underskriverne, og reagerte på Handelands påstand om at det var lite tungtrafikk i dalen.
– Det har de siste fire årene vært to kraftutbygginger med masse tungtransport som har kjørt veien i filler, sa han og spurte om det var fornuftig pengebruk å asfaltere veien slik den er i dag.
Trettbakk trakk også fram viktigheten av å samordne kunnskap og ressurser: – Vet fylket at det blir tilgang til 30.000 kubikk med gratis masser?
Vil ikke senke farten
Vegvesenets gjennomgang trakk fram tre steder i dalen de mente krevde tiltak. Dette falt ikke i god jord, og flere poengterte at det var mange slik steder gjennom hele dalen, og uttrykte ønske om en eneste lang 60-sone.
– Utenfor tettbygd strøk er det 80 som er vanlig fartsgrense. Dette betyr ikke at det er mulig å holde 80 overalt, det kan være svinger, føreforhold eller annet som gjør at sjåføren må ta hensyn, slik er det overalt, sa Handeland, og avviste muligheten for 60-sone.
Han mente at en generell 60-sone ikke ville bli respektert, og at det var bedre å skilte gårdstun, kryssende storfe og så sette ned fartsgrensen til 40 på noen spesielle steder, men derimot så han ikke for seg en løsning med fartsdumper.
– Det er synd å si det, men dette er nok noe dere må leve med. Løsningen er ikke å skilte ned fartsgrensen i hele dalen, forklarte han, og lovet samtidig at vegvesenet skal sette opp en måling for å få data på både trafikkmengde og ikke minst fart.
Budskapet falt ikke i spesielt god jord, og en av tilbakemeldingene fra salen var klokkeklar angående de som kjører for fort: «De dær karan respekterer ingenting, det er kun fartsdumper som nytter».
Rådmann Amund Eriksen fortalte at det blir tatt flere grep når det gjelder trafikksikkerhet, Trygg Trafikk kommer på befaring etter påske, og deres innspill vil bli oversendt vegvesenet. Han forsøkte også å sette kommunens markedsføring opp mot omtalen Rabothytta har fått i media:
– Rabothytta har blitt en verdensnyhet. Det er enorme tall, et googlesøk endte opp med 24.000 treff på norske nettsider, det Hemnes kommune bidrar med utgjør bare ett «spøtt i havet», og han visste blant annet til at SAS-magasinet i siste nummer hadde en sak om hytta.
– Det er begrenset hva Hemnes kommune kan gjøre. Vi kan forsøke å få trafikken fordelt over flere innfallsporter, men selv om vi slutter å markedsføre vil det ikke påvirke særlig mye.
Høy temperatur
Han fikk støtte fra Håkon Økland som fortalte at kommunen i en mulighetsstudie forsøkte å få inn tiltak for å fordele trafikken.
– Piggene var ute, det nyttet ikke og det var fort gjort å få inntrykk av at man ikke ønsket løsninger, sa han og trakk blant annet fram et forslag om toalett i Leirbotnet og klopping for å unngå så stor slitasje på terrenget.
Påstanden om lite samarbeidsvillige grunneiere møtte kraftig motbør, det ble forklart at det ikke var motstand, men at man avventet en avklaring på Mørkbekken kraftverk.
– Om kraftverket blir realisert vil det bli bygd et servicebygg i tilknytning til kraftstasjonen, og det vil bli en slags vei opp til bygningen som løser mange av problemene. Å sette opp midlertidige løsninger i påvente av en konsesjon er ikke fornuftig, sa Rune Trettbakk.
Dagen etter folkemøtet ble det klart at Olje- og energidepartementet har vendt tommelen ned i ankebehandlingen, det blir ikke noe kraftverk i Mørkbekken. Dermed faller også de planlagte løsninger på noen av problemene bort.
Hemnes kommunestyre skal behandle innbyggerforslaget 4. mai.
