Jon Kristian Kvalbukt til minne
Jon, bonden, mekanikeren, skiløperen og altmuligmannen, er gått bort. Den dagen, for vel 71 år siden, da han kom til verden i Kvalbukta, var løypa i grove trekk lagt. Som eneste sønn på garden, var det sjølsagt at han skulle overta drifta når den tida kom. Slik ble det også.
Uten veg, og med skiføre mesteparten av året, var det naturlig at han ble mer enn gjennomsnittlig kapabel i skiløypa. I mange år konkurrerte han om å være den beste langrennsløperen på Helgeland. Han var en av få fra vårt distrikt som hevda seg i NM, og han gikk utallige turrenn i karrieren sin.
Jon var en habil snekker, og heime i Kvalbukta har han etterlatt seg et synlig monument, i form av en betydelig bygningsmasse. Maskiner og alt som gikk med motor var kjente saker for bonden i Kvalbukta, og tradisjonen blir ført videre.
Oppvokst med villmarka rett utafor stuedøra, var det naturlig at jakt, fiske og friluftsliv ble viktig i livet hans. Elgjakta var ett av årets høydepunkter. Da kunne han nyte naturen og slappe av fra den daglige dont.
I tillegg til det daglige arbeidet på garden, var han innom menighetsråd, fellesråd og kommunestyre. Jon var ikke av dem som snakka unødvendig, men når han snakka, ble han hørt.
Historia om hvordan Inga og Jon ble kjent er litt spesiell, og det kan virke utrolig at en forholdsvis nyutdanna lærer fra Trøndelag skulle finne veien til en avsides gard ved Røssvatnet. Det begynte med brev. Etter lengre tids brevveksling, dukka dama ganske overraskende opp i Kvalbukta. Her, ved bredden av det vakre Røssvatnet, fant hun mannen hun ville dele resten av livet med. Etter hvert ble det ekteskap, og sammen fikk de fem barn, som de begge kunne være stolte av.
At Jon var glad i familien sin, skinte klart gjennom da dattera holdt minnetale i kirka. Hun tegna et fint bilde av en far og en bestefar som var tilstede for barn og barnebarn. Om han hadde det travelt, var det aldri nei når noen av dem trengte hjelp. Det er ikke lett å miste et slikt anker i livet, men de gode minnene blir tatt vare på av etterslekta.
Vi lyser fred over Jon sitt minne.
Ole Roar
