«Hvorfor må vi reise tilbake til Afghanistan. Vi er redde!» var et av spørsmålene stortingspolitikeren Svein Harberg (H) fikk med seg etter et møte med flyktninger i Hemnes.
Svein Harberg fra Høyre sitter i denne perioden som leder for Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Mandag avla han sammen med lokalpolitiker Jon-Erik Graven et besøk på «flyktningeskolen» på Hemnesberget.
Elever og lærere hadde forberedt seg godt til besøket, og det var tydelig at spesielt elevene hadde store forventninger og ønsker om å stille spørsmål til representantene. Da fagleder Egil Marthinussen ønsket velkommen var det samlet 50 elever pluss lærere i det lille klasserommet.
Selv om det var trangt fikk elever og lærere vist fram sitt prosjekt med å lære norsk via sang og musikk. Lærerne har dannet eget orkester på skolen, og med tekstene vist på storskjerm var alle med å synge. Og tekstene – de satt som et skudd.
– Ved skolen her underviser vi i fra de yngste på mottaket til de eldste som er bosatt i kommunen, til sammen er det ni årsverk som arbeider med språkopplæringen. Det forventes 15 nye flyktninger som skal bosettes i kommunen i løpet av året, fortalte Egil Marthinussen.
Aziizullah Sadeqi sang og spilte deretter med sin Dombra på fanget, en vakker Afghansk sang.
Elevene, og spesielt de fra Afghanistan, hadde forberedt seg godt i forhold til å kanskje få svar på noen av sine spørsmål til politikerne. En av dem, Rashid, hadde fått hjelp til å formulere spørsmål som opptok han og flere av de andre.
– Vi har lært mye norsk og investert i en framtid her. Vi hadde håp om å få bli her, og være en del av det norske samfunnet, men Norge har bestemt at mange flyktninger fra Afghanistan må reise tilbake. De sier at Afghanistan er en trygg plass. Afghanistan er en trygg plass for alle som har makt, for vanlige mennesker er det ikke det. Vi ønsker å være sammen med familien og bo i hjemlandet vårt, men vi kan ikke det. Vi er redde og trenger å være trygg, spesielt de av oss som har ingen familie å reise tilbake til. Vi har ingen hjem nå. Vi føler at politikere gjør oss til ikke mer enn tall og pengesummer. Vi vil ikke lenger bli behandlet som et problem, men som mennesker. Vi er mennesker og håper at Norge ivaretar våre elementære rettigheter. Vi håper at Norge hører på oss. Takk!
Dette spørsmålet og problematikken rundt disse opplevelsene var det som gikk igjen i det som kom til uttrykk hos flyktningene. Usikkerhet, redsel, utrygghet og frustrasjoner var tydelig å spore. Hva svarer så en politiker foran en forsamling som uttrykker dette?
– Først vil jeg takke dere alle for at jeg fikk komme hit. Og tusen takk for den flotte mottakelsen med sang og musikk. Jeg har stor forståelse for den frustrasjonen som uttrykkes her, sa Svein Harberg.
Han kom deretter med en klar oppfordring til flyktningene:
– Jeg vil anmode dere som har fått avslag men som har anket dette, om å gå videre og tenke positivt. Gå på skolen og lær norsk. Ha fellesskap og håp på at det går bra til slutt. Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig, men prøv. Det er også slik at det ikke er vi politikerne som behandler slike saker. Det er i direktoratene og hos fagpersonene der dette gjøres. Og ja, de skal følge de lover og regelverk som er politisk bestemt, forklarte Harberg.
Han oppfordret videre flyktningene til å ikke ta alt som står i media som absolutte sannheter.
– Det fremkommer stadig opplysninger i media om utsendelser, og oppholdstider som ikke fremkommer som bra. Prøv å tenke på at ikke alt som fremkommer i avisene dekker helheten og sier alt, fortsatte Svein Harberg.
Stortingsrepresentanten fortalte at han ikke kunne forklare hvorfor de som får bli her som mindreårige blir sendt tilbake til hjemlandet når de fyller 18 år, og også hvorfor Norges vurderinger til sikre land ikke er identisk med for eksempel Sverige og FN.
– Jeg kan ikke svare på det nå, men jeg lover å ta med meg alle spørsmålene dere har, for så å ta dette videre politisk. Skolen her vil sende alt dette over til meg skriftlig slik at alt kommer med, avsluttet Harberg.
Etter dette fikk elevene en innføring i forskjellen mellom politikk og administrasjon, og at alle i Norge kan bli stortingspolitiker. Engasjement og interesse er viktige for å komme dit. Start i lokalpolitikken var rådene som ble gitt.
Utdanningsveier og muligheten for å ta med seg fagkunnskaper fra hjemlandet inn i det norske systemet ble også diskutert. Kanskje er dette undervurdert og for vanskelig i dag?
Lokalpolitiker Jon-Erik Graven fikk deretter spørsmål om forholdene omkring det å få seg arbeid i Hemnes kommune. Det å komme ut i arbeidslivet, få praksis og få snakke norsk er viktig for å lære mer.
– Jeg kan nok ikke gi dere noe godt svar på dette, men kanskje er det for få jobber akkurat nå. Uansett må dere fortsette å prøve, ta kontakt med bedrifter og kommunen. Og mens dere gjør det, fortsett med å lære norsk! Det er en avgjørende faktor for å lykkes, sa Graven.
Etter fellessamlingen med alle elevene fikk lærerne anledning til å stille egne spørsmål til Svein Harberg. Frustrasjoner omkring det som er hverdagen i møte mellom byråkrati og ansatte i flyktningetjenesten og voksenopplæringen ble luftet. Mange innspill kom frem og ble drøftet.
Det var tydelig at alle satte pris på å få møte en toppolitiker, og at de sitter igjen med forventninger om at han tar med seg de lokale innspillene tilbake til Stortinget.
