På 1950 og 60-tallet var kurong (fransk couronne) et populært spill som ble praktisert rundt om i de tusen (kanskje til og med flere tusen) hjem. Kurongbrett ble da ogs produsert i stort antall på sløydsalene i Korgen kommune under sløydlærer Magne Rasmussens kyndige ledelse. Noen av disse produktedne er fortsatt i drift.
Anonymt tips
Etter et anonymt tips om at det foregår saker og ting på kveldstid på Gammelskolen i Bleikvasslia, tar vi turen dit for en nærmere sjekk.
Konsentrerte spillere
I aktivitetshuset ved Gammelskolen er det full aktivitet. Midt på gulvet står et bord med et kurongbrett, og rundt brettet sitter fire ivrige utøvere av kurongsporten. Magne Fagerbakk, Tor Aas, Andreas Kongsdal og John Brattli lar seg ikke affisere av at det dukker opp en nysgjerrig tilskuer. De spiller uanfekta videre mens det hagler av mer eller mindre saklige kommentarer til spillet.
Nytt spill
Etter at det pågående spillet er over, gjøres det klar til ny omgang. 24 gule og grønne ringer (12 av hver farge) legges rundt ringen i midten av brettet. ?Kua? (køringen, også kalt dronninga) legges på linja og førstemann sprer ringene. I dette tilfellet er det Andreas som sprer, og han er heldig og får ned en gul ring. Et par gule ringer senere følger det med en grønn ring, og da er det stopp. Turen går med sola til nestemann, og slik fortsetter det til alle ringene er nede.
Regler og sånt
— Vi spiller to og to sammen, forklarer Magne.
–Det er John og jeg sammen mot Andreas og Tor.
— Hva slags regler er det i kurong?
— Det finnes regler for spillet, men vi har litt varierende regler. Det hender at reglene forandres underveis. Det kan jo hende at spillet utvikler seg slik at det er behov for å tilpasse reglene.
— Hender det at dere blir uenige?
— Det hender, men det løses stort sett ved at den som roper høgest, får rett.
— Og hvem er det som roper høgest?
Her blir det så mange høge røster at intervjueren simpelthen ikke greier å oppfatte hvem som roper høgest. Det kan virke som om spillerne hadde hatt behov for en uhildet overdommer.
— Hvem er det som har kommet på idéen om å begynne å spille kurong.?
— Det var John, kan Tor fortelle.
— Er det planer om turnering i nærmeste framtid?>/i>
— Dette er turnering! slår Andreas fast.
Strenge regler for deltakelse
Mellom rundene kan John fortelle at Tor har den fordelen at det er hans brett, så han kan tjyvtrene heime. Han gjør også et poeng av at alle de fire karene rundt kurongbrettet stammer i rett nedadstigende linje fra Mekkal på Ås. Det kan virke som om dette er et kriterium for å komme med på laget. Ellers peker han på at gjennomsnittsalderen på de ivrige spillerne ligger ganske nær 75 år. Det er i alle fall ikke noe i vegen med talegavene til karene, noe de kanskje har ?i rett nedadstigende linje fra Mekkal på Ås?.
Kaffepause
Etter en del (faktisk ganske mange) omganger, tar spillerne fram termos og kaffemat, og går over til å løse verdensproblemer. Her er det tydelig at gjengen har et enormt repertoar, men det virker som om Amerikas nye president og hans bravader er yndlingstemaet.
Vi forlater de glade kurongamatørene uten å ha fått med oss noen bestemte løsninger på de store verdensproblemene. I ettertid har vi bragt i erfaring at resultatet av turneringa ble uavgjort.
Bilder til ?Kurong-karan.?
05239 Kurong-karan
Magne har gjort et forsøk på å få ned den siste ringen
05242 Klar til slag
Tor i dyp konsentrasjon
05244 Nå gjelder det
Andreas klar til aksjon
05250 Kaffe
Ei anstrengende turnering krever sitt. Kaffepause må til.
