Hasvo har i samarbeid med Odd Johan Horseng startet kurs i glassfusing. Men hva er egentlig glassfusing? Avisa Hemnes tok turen for å lære litt mer om denne kunsten.
Jeg går inn døra til Glasshuset i Øvre Villmones 22. Der møter jeg Odd Johan og hans elever i fult driv. Det ligger glassplater i alle størrelser og farger rundt på de mange bordene i rommet, og helt innerst står en diger ovn. Materialer som lim, rør, plater, pinner og pulver står på noen av bordene.
– Alt er glass! sier Horseng.
– Limet også?
– Ja, glass er egentlig et flytende materiale, forklarer Horseng.
Men, Odd Johan, du må forklare hva glassfusing er?
– Det er å blande og smelte sammen glass, som vi legger i former. Dette er tredje kurskveld og deltakerne har allerede produsert en hel del. Kursdeltakerne jobber med hvert sitt prosjekt, og ser ut som de har skjønt en hel del om hva dette innebærer.
– Kom å se hva de har laget, sier Odd Johan engasjert!
Jeg går bort til ovnen og ser. Der ligger det sikkert 30 varianter telysholdere. Alle i ulike farger og mønstre.
– Dette er et ferdig produkt, sier Horseng, og tar opp en telysholder.
– Dette er laget av et såkalt basisglass. Først et blankt glass og så et farget glass over der igjen.
Odd Johan tar meg med bort til en stor trekasse som er full av store plater i ulike farger. Noen er helt farget, såkalt opak, og andre mer transparente. Smelteprosessen skjer i den før omtalte oven, på enn 770 grader.
Odd Johan Horseng er kunstner på heltid og utdannet keramiker på kunstakademiet. Glassfusing har han holdt på med i over 10 år.
– Men denne hobbyen er selvlært, og nå er det på tide å lære det videre, sier Horseng.
For en stund siden ble Horseng uten verksted på Hemnesberget, og så seg nødt til å selge ovnen.
– Hasvo kjøpte ovnen av meg, og de har ikke tatt den i bruk før nå. De trenger jo opplæring, så etter påske skal jeg lære opp folk på huset, forklarer han.
Akkurat nå er det fire som er deltakende på kurset, selv om det er seks plasser. Det er nok ikke så enkelt å forstå hva dette er, før man får sett det selv. Men frykt ikke, Odd Johan sier det blir flere kurs.
Under ovnen, og i esker ved veggen ligger det fult av hvite former i ulike former og fasonger.
– Vi har masse former. Hasvo overtok alle formene mine. Disse er laget av kråkesølv, forklarer Horseng og tar opp en plate av det materiale han lager former av.
På et annet bord har Odd Johan tatt med seg ting han har laget tidligere, for å vise hva man kan ende opp med til slutt.
– Vi har ingen konkret plan på akkurat hva vi skal lage, men de for prøve seg på ulike former og teknikker. I dag skal vi for eksempel lære å krakkelere.
Han viser meg en skål der krakkeleringsteknikken er brukt. Krakkelering er farge som «sprekkes opp» under brenning, og lager en spesiell effekt. Dette gjøres ved hjelp av et pulver, som blir strødd over en plate som ligner Glava.
Odd Johan har tatt med ting han har laget tidligere for å vise deltakerne hva man kan ende opp med til slutt. Blant annet smykker, fat og annen pynt.
– Det er veldig enkelt altså, sier Horseng.
Berit Oksfjellelv kommer inn døra og går bort til ovnen der lysholderne ligger.
– Oi, så fint det ble! Hvem i alle dager kan ha laget dette? ler hun.
Hun tar med seg en av lyseholderne bort til en bøtte med vann, og begynner å jobbe med noe.
Hva gjør du oppi her?
– Jeg sliper vekk skarpe kanter, men en diamant-ett-eller-annet. Men denne ble mislykket, du skulle sett en som ble vellykket, sier Berit.
Hvorfor ble den mislykket?
– Denne borden flyttet på seg i ovnen, så den ligger ikke helt der jeg tenkte den skulle ligge.
– Det skal jo være litt sånn, skyter Rønnaug Oksfjellelv inn.
Rønnaug så annonse om kurset i avisen, og gikk rett inn på nett for å forstå hva dette var.
– Så ringte jeg til Jan Holmstrand å meldte meg på. Jeg regnet med det var helt fult, forteller Rønnaug.
– Det trodde jeg også, sier Berit.
– 300 kroner er ingenting for så mye, så dette ville jeg prøve. Jeg er så nysgjerrig av meg, derfor ville jeg bli med, fortsetter Rønnaug.
Levde det opp til forventingene?
– Mye mer. Dette er veldig artig, sier Rønnaug.
– Vi vil bare lage mer, ler Berit.
– Det er ikke så mye håndverkskurs i kommunen, så når det først er noe er det strålende, sier Rønnaug.
Ole Kleivnes står over et bord å kutter glassplater i 10×10 cm.
Er dette din første telysholder?
– Du, det kan du godt si! Jeg er ikke kommet så langt at jeg har begynt ordentlig, men jeg er igang!
Hvorfor meldte du deg på kurset?
– Fordi jeg er litt interessert i glass, rett og slett. Ikke fordi jeg har noen kunsteriske evner, fordi det har jeg ikke. Det er jeg helt sikker på, det er i hvert fall ingen som har fortalt meg det. Dette har vært et interessant fenomen for meg. Du kan si interessen startet på en ferietur i Göteborg. Der var vi i en fornøyelsespark. Der var det blant annet en som laget glassfigurer. Så fikk jeg gå opp å prøve, så fikk jeg det til. Utrolig nok. Det er det værste, ler Ole.
– Siden har jeg hatt det litt i bakhodet. Da jeg så de annonserte kurset, tenkte jeg at det hadde vært gøy å prøve igjen. Å nå prøver jeg, fortsetter Ole.
Odd Johan går rundt å instruerer deltakerne i sine prosjekter. Berit og Rønnaug er i gang med å lage smykker. Odd Johan gir dem tips og hjelper med å forme ut glassbiter. Dette ser ut til å bli noe veldig lekkert.
Hvorfor burde folk delta på dette?
– Det er den mest spennende hobbyen som finnes, sier Horseng og løfter armene opp i været.
– Det er jo trollartig, fortsetter Berit.
– Også er det jo litt eksotisk! avslutter Horseng.
