Det ble en fin stund på biblioteket i Korgen, da Hilde Aulie inviterte til bokbad med Erlend Loe.
Jeg kjente begeistring da jeg fikk vite om at en så profilert forfatter skulle besøke Korgen. Tenk, Erlend Loe, i Korgen. Hvem skulle trodd? Jeg møter opp en halvtime før og setter meg på første rad. Etter som folk begynner å dukke opp kan jeg overhøre en dame bak meg.
– Det er så koselig at det skjer noe her.
Støtte fra Nasjonalbiblioteket
Det er ikke bare sånn helt uten videre at det er blitt mulig å kunne lage arrangement på biblioteket i Korgen. Bibliotekar Hilde Aulie forteller at det til nå har vært vanskelig å kunne gjøre slike ting grunnet dårlig plass og lite mobilt interiør.
– Nå har vi fått arena-midler fra Nasjonalbiblioteket. Disse midlene har blitt brukt til å gjøre rommet mer egnet for arrangement. Vi har for eksempel kunne skaffet hjul til bokhyllene slik at de kan flyttes for å få rommet større.
Fast bestemt på Loe
– Hvordan fikk du skaffet Erlend Loe hit?
– Nord-Norsk forfattersentrum ønsket å sende noen på turne, i denne omgang til Rana og Korgen. Vi var bestemt helt fra starten at vi ønsket oss en kjent forfatter, og helst Erlend Loe.
– Hvorfor nettopp han?
– Det som er bra med Erlend Loe er at han har et variert forfatterskap og en allsidig samling, som også inkluderer barnebøker. Så er det jo kjekt med noe hyggelig og bra som trekker folk.
Flere planer fremover
Aulie håper at mer kan skje på biblioteket fremover, og har allerede planlagt noe til høsten igjen.
– Vi har jo også et skrivekyndig lokalsamfunn, så jeg håper vi kan finne på noe med et lokalt fortegn.
Hun legger til at dette er det første arrangementet, og hun er spent på å høre responsen og på hva hun kan ta med seg videre av lærdom inn i neste arrangement.
God introduksjon
Igor Kill og Lars-Sivert Larssen fikk æren av å åpne kveldens arrangement med noen musikalske innslag. De dro frem både trekkspill og mandolin, og skapte god og lettbeint stemning. De fikk også passet på å dra noen halvtørre vitser mellom låtene.
Skrev dagbok
Erlend Loe kommer frem på scenen med en bunke bøker under venstre arm. Han legger bøkene fra seg på et bord foran seg.
– Jeg må vel kanskje begynne med å fortelle litt om meg selv. Jeg heter Erlend Loe og skriver romaner og såkalte barnebøker.
Loe forteller at han utdannet seg som film-manusforfatter i frykt for å ikke kunne jobbe fult og helt som romanforfatter.
– Nå jobber jeg med begge deler. I tillegg til mye annet.
Loe forteller videre at han som ung, var spesielt opptatt av Frankrike. Uten helt å vite hvorfor. Dette resulterte i at han flyttet dit, og oppdaget at det ikke var like idyllisk som han hadde sett for seg, og han fikk mye tid for seg selv.
– Jeg fikk tid til å lese mye. Jeg skrev også ekstremt mye dagbok. Det var på den måten jeg lærte å utvikle språk og formulere setninger, forteller Loe.
Oversatte diktsamling
Loe tar frem en liten rød bok av forfatteren Hal Sirowitz. Loe oppdaget denne diktsamlingen ved en tilfeldighet da han en gang var i USA. Han syntes diktene var så utrolige at han oversatte dem til norsk. Loe leser høyt fra samlingen, og publikum klarer ikke holde fliret tilbake når de tragikomiske diktene blir lest høyt.
Historien om Doppler
Latteren lar heller ikke vente på seg når Loe leser fra sin roman «Slutten på verden slik vi kjenner den», som er den tredje og siste boken i serien om Doppler. Det er 11 år mellom den første og den siste boken.
– Jeg kjente at jeg måtte få en avslutning på historien om Doppler, forteller Loe.
Han leser korte og lengre utdrag fra romanen om en mann som kommer hjem etter å ha tilbragt årevis i skogen, og finner ut av at ting ikke er helt som han forlot den.
Han legger ned boken og forteller anekdoter om hvordan han henter inspirasjon til bøkene.
– Jeg blir inspirert av hendelser som skjer i livet og observasjoner jeg gjør. For eksempel er en av karakterene i denne boken hentet fra en helt reell person, jeg har ikke en gang endret navnet hans.
Gave
Det lakker og lir mot kveld. Hilde Aulie takker Erlend Loe for en fin kveld og gir han «Dialektord i Hemnes» som gave fra biblioteket.
– Er det virkelig så mange dialektord at det rommer en hel bok? spør Loe.
Publikum ler, fordi vi vet at, ja det er det.
