Skogsmår (Martes Martes) er den norske varianten av mårarten. Den kal bli opptil 90 cm. fra snute til halespiss. Og dyret er en eneste muskelbunt, som kan ta byttedyr som er flere ganger tyngre enn den selv. Det finnes flere arter i Asia og Amerika, og felles for dem alle er at de har en ettertrakta pels. Mest kjent er kanskje Sobel, som har den aller flotteste pelsen.
Kjærlighetsliv
Som andre av mårdyra har måren forsinka fosterutvikling. Det mest vanlige er at den parer seg fra juni til august, men den kan også pare seg senere. Det er heller ikke uvanlig at en mårhunn parer seg med flere hanner. Ungene blir født en gang i april, og de er blinde et par uker etter fødselen.
Skogens jeger
Måren holder seg der det er sammenhengende skogområder. Sammen med reven er den skogens store jeger. Navnet kommer etter sigende av ordet mårdr, som er det norrøne ordet for morder. Det indikerer at den allerede tidlig var kjent for å være drepelysten. Den har da også et ganske variert register av byttedyr. Ekorn står kanskje øverst på menyen, men den jakter også smågnagere, hare, storfugl og ryper. Den er glad i egg, og kommer den over et skogsfuglreir, så blir klekkinga avlyst, kort og brutalt. Den spiser det den greier, og resten blir lagra til senere bruk.
Reirplyndring
Et lag av forskere fra høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag gjennomførte et forskningsprosjekt der de satte opp viltkamera ved 400 storfugl-, orrfugl- og lirypereir. Der viste de seg at rødrev og mår sto for halvparten hver av reirplyndring.
Verdifull pels
Tilbake i vikingtida var mårskinn svært ettertrakta, og verdien av mårskinn har til tider vært skyhøge. Allerede i vikingtida var mårskinn en viktig handelsvare. På 1300-tallet var det orgnisert eksport til England. Ei tid betalte samene skatt i mårskinn. Rundt 1900 var et mårskinn verd ei månedslønn for en skogsarbeider. Det førte selvfølgelig til at tømmerhoggere la ifra seg øks og sag, dersom de var så heldige å komme over et mårspor. Var de heldige, kunne det bli god fortjeneste på ei mårjakt.
Varierende bestand
Gjennom tidene har måren flere ganger vært nærmest fraværende i den norske faunaen på grunn av den ettertrakta pelsen. I 1930 var bestanden på et lavmål, og måren ble freda i Norge og Sverige. På 1960-tallet kunne vi igjen se mårspor på våre trakter, og snart var bestanden ganske stor. Fra 1971 var det igjen lov til å jakte mår. I åra etterpå har det vært skutt og fanga et betydelig antall dyr, og de fleste er blitt tatt i felle. For tida kan det se ut for at bestanden har gått litt ned i vårt område, men det kan være snakk om lokal, kortvarig nedgang. Prisen på mårskinn ligger for tida på rundt 400 kr. pr. stk.. så det er neppe noen som i dag vil skofte jobben for å jakte mår.
Bilde Til ?Blodtørstig jeger?
05255 Vakkert, men blodtørstig
Måren kan ta byttedyr som er flere ganger tyngre enn den selv
