Det finnes 66 «byggeklare» tomter i Hemnes. Problemet er at ingen vil ha dem.
Tall over boligbygging viser at det ble bygd jevnt og trutt fram til år 2000. Mange nye boligfelt så dagens lys, tomtene forsvant fort men så stoppet tilgangen opp. De fleste nye boenheter siden årtusenskiftet ha kommet gjennom bygging i regi av en kommersiell utbygger. I snitt har det blitt satt opp knapt fem eneboliger i året de siste 15 år, og mange av disse er satt opp utenfor regulerte boligfelt.
Det har vært forsøkt å rydde opp og sanere bort ubrukelige tomter, noen er solgt veldig billig, andre har blitt solgt som tilleggstomt til eksisterende eneboliger.
Politikerne har gang på gang vedtatt og uttalt å satse på attraktive tomter, problemet er at lite eller ingenting har materialisert seg.
Selvkritikk
Under kommunestyrets behandling av planstrategi uttrykte Vidar Lenningsvik (Ap) misnøye med målsetningene om 5.000 innbyggere, han mente det burde være mulig å ha høyere mål.
– Er det mulig å nå slike mål når det ikke er tomter tilgjengelig, har det blitt mange fagre ord uten handlinger?
– Det er bare å innrømme at vi har mislykkes i forhold til ambisjonene om å ha tilgang på attraktive boligtomter. Vi stanger hodet i veggen fordi vi ikke har gjort de riktige grep, forklarer Lenningsvik.
Han mener blant annet at det burde vært sett på mulighet for tomter nærmere sentrum i Bleikvasslia.
– Vi ønsker å tiltrekke oss mer bosetning, og argumentet om attraktive tomter ligger der enda. Jeg tar selvkritikk på at jeg ikke har greid å skape flertall for noe som bør være et av våre største satsingsområder. Vi har vært opptatt av næring, det har kanskje blitt vridd litt feil, vi skulle skape bolyst og bosted, sier han.
Lenningsvik er åpen for å se på nye løsninger.
– Vi har massevis av areal, hvorfor ikke se på de beste mulighetene med infrastruktur. Vi må legge til rette for sentrumsnære utleieboliger, det er fullt bestandig og behovet er der, vi må gjøre oss attraktive, avslutter Lenningsvik.
I Bleikvasslia er det i dag 14 ledige tomter, regulert i 1975 og 1977, i andre enden av skalaen finner vi Finneidfjord som ikke har ei eneste ledig byggeklar tomt.
Hva bygges og hvor?
Siden starten på 80-tallet har det blitt bygd drøyt 600 boenheter, godt over halvparten er eneboliger, mens 10 prosent av byggeaktiviteten gjelder våningshus på gårdsbruk. Det skjer allikevel en viss endring i bomønster, drøyt 20 prosent av enhetene er å finne i rekkehus, småhus, leilighetsanlegg samt bo- og servicesentre.
Det er til dels store forskjeller mellom tettstedene i byggeaktivitet, endringene i folketall på tettstedene gjenspeiles allikevel bare delvis. Det snekres mest i Korgen, 44 prosent av alle nye enheter har havnet her. Det er dobbelt så mye som antallet på Hemnesberget og Bjerka. Desidert lavest aktivitet har det vært i Bleikvasslia og Finneidfjord, men henholdsvis 46 og 47 nye boenheter.
Utviklingen i Bleikvasslia ble selvsagt bremset av oversvømmelsen i Bleikvassli Gruber, siden da har innbyggertallet sakte men sikkert gått nedover. Finneidfjord burde imidlertid med sin nærhet til Rana være attraktivt, uten tomter er det imidlertid vanskelig å bygge nytt.
Selv uten regulerte tomter er det mulig å bygge, og en vesentlig del av boligbyggingen er foretatt på uregulerte tomter. Det er fullt mulig å få byggetillatelse, men vei, vann og kloakk må i slike tilfeller løses av byggherren. I tillegg må tomten ligge i et område som er avsatt til boligformål, i motsatt fall må det gås noen runder i byråkratiet.
