Med søskenbarn, onkel og besteforeldre foran TV-skjermen der på Trongmoen kjenner Silje (Trongmo) Opseth at det kribler litt ekstra i kroppen når hun aker ut på bommen i tilløpet på 90-metersbakken i Lahti.
17 år og på plass i VM-troppen senior er sannelig noe å ta med seg. Avisa Hemnes følger Silje, som allerede har gjort seg bemerket som juniorhopper. Hun har vært hospitant på landslaget denne sesongen, men har ikkelyjtes mye før nå innmot VM.
– Jeg var veldig nervøs, men det hjalp å få mange hopptreninger og konkurranser ute i Europa. Etter litt sykdom fikk jeg fri fra toppidrettsgymnaset, til trening og terping på detaljer. Det hjalp!
HeksegrytaVM rennene var en spesiell opplevelse. Det er en helt annen stemning under et verdensmesterskap enn det er under et WC- renn. Det er mer publikum, stemningen kan beskrives som litt mystisk og ventende på at det skal kåres en verdensmester, og man kjenner virkelig på seg at dette er stort.
Silje har selvfølgelig folk rundt seg som støtter der det trengs. Det norske laget er sammensveist, alle bryr seg om de øvrige.
Normalbakken
–Selve mesterskapsdagen brukes stort sett til forberedelser og oppladning. Vi pleier å ha en felles økt i hall på formiddagen, der vi finpusser litt på teknikken og lager en klar plan på det som skal skje i bakken. Ofte ser vi over dressene våre, slik at de er helt etter regelverket. Så må man få seg mat og hvile for å være best mulig forberedt på det som skal skje.
–Når jeg sitter på bommen er det faktisk ikke så mye som surrer gjennom hodet mitt. Jeg skyver meg utpå bommen, sjekker om bindingene sitter som de skal og venter på å få klarsignal fra landslagstreneren. Jeg kjenner litt på spenningen når jeg sitter der opp og vet at det er mange tusen øyne rettet mot meg, men syntes jeg klarte å gjemme bort de tanken ganske godt i akkurat dette tilfellet. Arbeidsoppgavene har jeg repetert for meg selv før jeg setter meg på bommen, så de sitter, og det er ikke i tankene mine de siste sekundene før jeg setter utfor.
Da jeg kjørte ut på sletta etter første hoppet mitt i den individuelle konkurransen, tenkte jeg kun på at jeg skulle ønske jeg hadde gjort et bedre hopp. Jeg vet at mulighetene mine er bedre enn det jeg presterte, og skulle gjerne fått det ut. Samtidig var jeg fornøyd, for jeg hadde, tross alt, hoppet i VM!
Mix-konkurransen
Individuell konkurranse er en ting. Å skulle være del av et lag er noe ganske annet. Her kan forstyrrende tankevirksomhet snike seg inn. Silje forteller videre:
– Første hoppet mitt var helt greit. Noe forbedringsmuligheter her også, men jeg hever meg fra prøveomgangen til tross for at presset er mye større. Jeg har fått selvsikkerhet.
I andre omgang gikk ingenting veien. Faktisk hadde jeg surret mye den dagen, eksempelvis glemte jeg skiene mine til 1. omgang, kom nesten for sent til kontrollen på toppen i finalen og snek foran hun som skulle hoppe før meg. Det er vel ganske gode eksempler på at det kokte litt hele søndagen. På bommen igjen kjentes det klart. Hadde kun planer om å gjøre det normale. Men: Spenningsnivået var for høyt. Jeg var for ivrig og begynte satsen tidligere enn jeg noen gang har gjort før. Hoppet var totalt mislykket, og det skjønte jeg allerede før jeg hadde passert hoppkanten … Da jeg kjørte ut på sletta var jeg knust av eget sinne og frustrasjon ? ubeskrivelig kjedelig å under-prestere i en lagkonkurranse.
Videre, videre!
Silje er allerede kommet hjem. VM opplevelsene skal fordøyes, nå blir det noen litt roligere uker med skole og trening, før sesongavslutningen i Kollen i midten av mars. Der blir det nok både Trongmo og Opseth på tribunene.Det er jo litt ekstra stas å hoppe med familien til stede. Hun ser ellers frem til noen uker på NTG nå, med litt undervisning, treffe venner og familie igjen.
–Jeg jobbet mye med meg selv kvelden etter «katastrofen», og med god støtte og hjelp av lagkamerater, trenere og støtteapparat har jeg klart å legge igjen det meste at vonde opplevelser i Lahti. Nå ser jeg fremover, og jobber mot neste VM! Der skal jeg hoppe bra på ski, og har mål om å være med på å prege rennet på en god og spennende måte.
