6. februar 1917 har blitt en merkedag for samene i Norge. Det var dagen da det første store samelandsmøtet fant sted i Trondheim, og samer fra det meste av landet møtte opp for å få oppmerksomhet omkring samesaken.
Initiativtaker var Elsa Laula Renberg. Hun var svensk same, men født i Susendalen 29. november 1877. Foreldrene hennes var fattige, men Elsa fikk likevel en god utdannelse, noe som langt fra var vanlig for samejenter på den tida. Hun tok realskolen i Örebro og jordmorutdanning i Stockholm. I Sverige ble hun sterk talskvinne for samene og skaffa seg både venner og fiender.
Politisk engasjert
I 1908 gifta hun seg med Thomas Pedersen Toven, og de etablerte seg i Toven reinbeitedistrikt. I 1912 flytta de til Brurskanken reinbeitedistrikt. Før hun flytta til Norge, hadde hun vært med og stifte Lappernas Centralfõrbund, den første sammenslutning av samer i Norden, og Elsa ble den første lederen.
Samelandsmøte i Trondheim
I 1907 var hun med på å stifte Brurskanken kvinneforening, og det var som leder for denne at hun i 1916 skrev brev til reindriftsinspektør Kristian Nissen og la fram planene for et stort politisk samemøte i Trondheim og bad om statsstøtte. Dette ble innvilga, og møtet ble fastsatt til 6. – 9. februar 1917. Til møtet kom det mer enn 100 utsendinger fra hele landet. Saker som ble tatt opp på møtet var reindriftsspørsmål, skolespørsmål og organisasjonsspørsmål. Elsa Laula Renberg var innleder på møtet, og det er verd å merke seg at selveste Martin Tranmæl innledet til debatt om organisasjonsspørsmål.
(kilde: Norsk biografisk leksikon).
Utdraget ovafor er en sterkt forkorta versjon av historia om Elsa Laula Renberg, denne sterke samekvinna, som i sitt korte liv fikk utretta så mye i kampen for samenes rettigheter. Etter å ha blitt smitta med tuberkulose, døde hun i Brønnøy 22. juli 1931.
Jubileumstilstelning
Det er 5. februar, dagen før 100-årsdagen for det store samelandsmøtet i Trondheim 1917. Sissel Lillebjerka, museumsbestyrer i Hemnes forteller at det er praktiske årsaker til at de har valgt å markere jubileet en dag for tidlig. For det første var det Bleikvasslia sin tur til å arrangere samefolkets dag, og det var vanskelig å finne lokaler til så mye folk utenom skolen. Dessuten ville det nok ha vært mange som ikke hadde hatt anledning til å komme på mandag.
Åpning og andakt
Arrangementet ble åpna av museumsbestyrer Sissel Lillebjerka som ønska de frammøtte velkommen. Etter at Harald Horgen hadde spilt Samefolkets sang, holdt sogneprest Terje Halvorsen andakt. Med utgangspunkt i Joh. 10, snakka han blant annet om forandringa som har skjedd i livet til samene etter Elsa Laula Renberg si tid. Han tok fram samene sitt forhold til dyra, naturen og forfedrenes fotspor. Som medlitturg hadde han prostiprest Kim Astrup, som leste velsignelsen på sørsamisk.
Tale ved ordføreren
Etter andakten holdt ordfører Christine Trones sin tale for dagen. Hun innledet med å framheve Elsa Laula Renberg sin rolle i forbindelse med landsmøtet i Trondheim for 100 år sida. Hun sa videre at vi liker å tenke at Elsa er litt vår, og hun er glad for at et av barnebarna hennes, Naina, er til stede på feiringa. Videre sa hun:
– Hun var organisasjonsbygger, hun var aktivist og hun var politiker. For sin rolle under samelandsmøtet i 1917, så regnes hun som den viktigste foregangspersonen i kampen for samene sine rettigheter. Hun var også med på å stifte Lappernas Centralfõrbund i Stockholm i 1904. Hun hadde mange kampsaker. Blant dem var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var ett av hovedtemaene at samene skulle ha rettighet til eget skattland, og ha rett til å drive fastboende jordbruk. Men og spørsmålet om stemmerett, uavhengig av eiendom og inntekt, var en av hennes kampsaker. I Norge, så kjempet hun for den tradisjonelle, nomadiske reindriftskulturen, at den fortsatt skulle ha levelige vilkår. Hun pekte på det urettferdige i at samene ikke kunne eie jord, samtidig som stemmeretten var begrensa til jordeierne. Hun foreslo også at det skulle velges egen samisk representant til Riksdagen. Innenfor skolepolitikk, påpekte hun at skolegangen var kort og mangelfull, ofte ikke mer enn tre år. Hun tok opp viktige og sentrale temaer, som vi i dag tar som en selvfølge, og merk dere at hun var en politiker og samfunnsbygger i to land. Hun var kun 27 år da hun stifta verdens første sameforening, og det var ungt, når vi vet at hun var dame og ser hen til tida hun levde i.
Videre kom ordføreren inn på den uretten samene til tider hadde opplevd i møte med det norske folk, og derfor skal vi hedre Else og de kvinnene som har kjempet oss fram til der vi er i dag. Det er viktig å hedre 100-årsjubileet, og det er viktig å hedre Elsa, for hun er en rollemodell uavhengig av etnisitet. Ordføreren tror ikke kampen for samisk kultur og historie er over. Hun retter en stor takk til jubileumskomiteen som har påtatt seg ansvaret med å stelle til dette jubileet, og hun fortsetter:
–Arrangementet her har ikke bare betydning for samene, men for alle som bor i Hemnes kommune. Det skaper en felles identitet, og det er så moderne å snakke om bolyst. Det at vi har tilgang til arrangementer som dette, bidrar til trivsel, og trivsel er viktig.
Til slutt ønsket ordføreren lykke til med arbeidet videre for samiske interesser.
Elsa Laula Renberg-utstilling
Etter talen fikk ordføreren æren av å åpne utstillinga om Elsa Laula Renberg. Utstillinga er satt opp med 5 «køter» i miniatyr. Inne i køtene er det stilt ut forskjellige gjenstander med tilknytning til samenes liv og arbeid, og på utsidene er det utdrag fra Elsas liv og virke og fotografier fra samisk hverdag i gamle dager. Av utstilte gjenstander kan nevnes osteform (teie) av tæger og «lappsko». Sissel Lillebjerka forteller at når feiringa er ferdig i Bleikvasslia, er det meninga at utstillinga skal videre til Ole-hallen i Korgen.
Innføring i sørsamisk språk
Etter høytidelig åpning av utstillinga, holdt Harald Horgen en liten forelesning om sørsamisk språk. Vi fikk et lite inntrykk av hvor vanskelig dette språket er. Til slutt synger forsamlinga samefolkets sang (samenes nasjonalsang) med Harald Horgen som forsanger. Det må innrømmes at utenom Haralds fyldige røst, var det heller spinkel sang.
For øvrig driver han samiskundervisning, så vi kan jo håpe på at flere blir med neste gang sangen synges.
Sodd på menyen
Skal det bli ei vellykket tilstelning, må det mat til, og arrangementskomiteen hadde slått til med et fantastisk velsmakende reinsodd, og den kunne kjøpes til den beskjedne sum av 100 kroner. De hadde beregna middag til 60 personer, og det var visstnok 58 til stede.
Etter middagen var det selvfølgelig kaffe og kaker å få kjøpt.
Aktiviteter
Utenom utstillinga var det lagt opp til et par aktiviteter med samisk tilsnitt. De som ville kunne få prøve seg på bandvev, og utafor skolen var Åge Lifjell instruktør i lassokasting. Dette er en intrikat sport, men det var flere som viste gode ferdigheter i faget. Johan Aslak og Katharina var to av de ivrigste.
Etter at de fleste hadde forlatt lokalene fikk vi en kjapp prat med museumsbestyrer Sissel Lillebjerka.
– Hvordan kom denne tilstelninga i stand?
Fra idé til jubileumsfeiring
– Det begynte egentlig med ei befaring. Interimstyret for det nystifta «Hemnes historielag» og jeg var på Hemnesberget og så på Ranheimbrygga, Nordlands Avis, Kirkebua, Kristian-kiosken og smed stua. På Bjerka var vi og så på Bygdetunet og i Bleikvasslia var vi i eldhuset til Torbjørn og fikk omvisning. I løpet av den turen var det at idéen ble lufta. Det var vel slik at de som var med tente på forslaget, og dermed ble det feiring.
– Hvem har vært med i arrangementskomitéen?
– De som har vært med er: Sissel Lillebjerka, leder, Kim Astrup, Liv Bech, Audhild Sneli og Trine Solvang. Sistnevnte er leder av det nystifta museumslaget, som vel kan sies å være ei videreføring av Bygdetunets venner.
Sissel føyer til at det har vært 10 stykker på kjøkkenet, så arbeidet med maten har gått knirkefritt.
