Uttak av tømmer foregår i våre dager hovedsakelig med hogstmaskiner. Hos melandsbonde Jan Tore Skreslett er det annerledes.
Iltre kvin av motorsag oppe i den tettvokste granlia røper vinterlig virksomhet. Traktorsporet fører like opp i Tivedbakken. Der står en liten, men robust traktor påmontert vinsj. To karer i reglementert rød-oransje antrekk skimtes inne blant stammer og bar.
Litt her, noe der
Her er Jan Tore Skreslett i sving med saga, mens fader Jabob betjener vinsjen. Her er små kiler inn i den massive granskogen, tilplanta slåtteland for omtrent 70 år sia.
– Vi tar ut de største granene her. Det gjøres med flere hensikter: Drifta er enkel, krever lite maskineri, uttaket begunstiger massekvaliteten, det åpnes i skogen for beiteland. Dette siste er viktig for meg som er sauebonde. Her kan dyra gå i det tidlige vårbeitet, og seinere lunt i skogen på høstbeite. Fordeler i alle henseender.
Jan Tore forteller at de nok er et par bønder i dalen som ikke har gått økonomikurs. Det skal etter teorien ikke være lønnsomt å drive slik. Et uttak på rundt 100 kubikkmeter for året er for lite.
– Dette gjelder ikke for meg. Jeg bruker min egen arbeidskraft, har en rimelig traktor til altmuligbruk, tilpasser drifta til sesong og føre. Da blir det faktisk ei grei timelønn. Enkelt og greit.
Digert i Forsbakkhøle
Men ei gran får stå. Nede i et brattheng ruver ei diger gran. Metertjukk i brysthøgde, med grove kvister oppover en rett og solid stamme. Heilt opp til nærere 30 meter over bakken, der friske kongler henger. Gamlemor føder sine små tross en betydelig alder.
– Denne har jeg personlig freda, sier Jan Tore.
– Vi hadde hogst straks ovafor, men da vi ved ettersyn fikk se dette voldsomme treet, stod det klart for meg at det skulle leve videre. Litt skjermskog omkring også.
Nordsida av Leirskardalen er produktiv litt utenom det vanlige i distriktet. Det skyldes beliggenheten, jordsmonnet og det lokale klimaet. Nettopp dette har vakt interesse for et landbruksprosjekt om klimaskogplanting.
– Jeg skal nok ikke delta i dette, sier Jan Tore.
Han har gjerda inn et større stykke av lia til sauhage. Der har han full kontroll selv, og vil heller ha litt beiteland enn nyplanting.
