«Hestegale» folk finnes det en god del av. Men få har så god greie på sakens dypere innhold som de to fagfolka i Nerleiren: Veterinær Julie Røli og hovslager Kjartan Aglen.
Småhektisk virksomhet på tunet i Nerleiren, Korgen. Veterinær Julie står krøkt med en hesteskank i bøy, mens heste-eier Anne Siri Hamarbøen har et beroligende tak i grima. Fireåringen Pilagrimur er til kontroll.
Hester er ålreite dyr
Plutselig slipper Julie taket, og Anne drar den lyshårete islandponnien over i rask gange. Julie betrakter fotsettet til den heller tynnbeinte ungdommen.
– Han halter litt… vi tar neste bein!
Pilagrimur som ble tatt nordover i høst skal forsikres, og en grundig helsesjekk er nødvendig.
Julie forklarer:
– Veterinærattesten er grunnlaget for ei slik forsikring. Vi føler og kjenner både her og der, men i dette tilfellet er det mønstring av gangarter og eventuell halting og bevegelsesforstyrrelser som er avgjørende.
Pilagrimur tar det meste med fatning, på tross av at han er kun i sine ungdoms år. Noe mer lunken er han en snau time senere. Da har Julie hatt kjeveundersøkelser, med den følge at ei melketann trekkes, under full bedøvelse, naturligvis. Ei såkalt «ulvetann» tas i samme slengen. Fireåringen henger med hodet og er lite interessert i omgivelsene.
Forfangenhet
Inn i behandlingsrommet i fjøset på gården leies pasient nummer to, Oskar 11 år. Også han islandsponni, men i motsetning til forrige beskrevne; mørk og kraftig. Hermed lærer vi hestenytt på detaljnivå: Velfødde ponnier kan utvikle en hormonforstyrrelse som medfører en betennelse i hoven som gjør at hovbeinet løsner fra sitt opphengsapparat inne i hovkapselen. Hovbeinet vil rotere i forhold til hovkapselen og presses ned mot sålen. Dette gjør fryktelig vondt for hesten og den kan bli så syk at den nesten ikke klarer å røre på seg. Vi har en forfangenhet.
– I slike tilfeller må hestene slankes. I tillegg må vi tilpasse hovkapselen etter den nye posisjonen på hovbeinet. For å vite hvordan det ser ut inne i hoven må vi ta røntgenbilder av høvene.
Julie forklarer mens gårdens eier, hovslager Kjartan, tar seg av det praktiske med å fjerne sko og renske høvene på Oskar. Så følger prosedyre til digital røntgenundesøkelse med kontrastvæske.
Sprøyter settes, og Oskar er over i en annen verden. Nå blir samtlige personer uten blyforkle høflig vist ut av lokalet. Vi overlates til å lese sykejournalen i etterkant.
Hestebesøk fra nabostrøkene
Julie Røli er veterinær med hestemedisen i porteføljen. Hun har vaktdele i Alstahaug og Leirfjord, men siden hun flyttet til Korgen i 2013 har det blitt mer ren hestepraksis, både ambulerende og stedsbasert i Nerleiren. Hit kommer derfor en del hestefolk med sine dyr når det trengs ettersyn.
Denne dags besøk kom fra Hattfjelldal, der nevnte Anne Hamarbøen og medreisende gårdbruker Brynjar Dalen har tilhold. Anne mener hennes hesteinteresse er nærmest medfødt, og at hun har hatt egen hest i over 20 år. Hennes to ponnier nå er mest for turhester å regne. 11-åringen Oskar er dessuten sønn av en hest som sammen med flere andre ble med i det ridefølget som Annes far Lars Hamarbøen ledet an året 2000: «Norge på langs på hesteryggen». 4000 kilometer fra Lindesnes til Nordkapp. Erfaringene fra denne langturen var at det ikke kommer så mye an på rasen, men heller på individet. Når det er sagt; islandsponniene kom meget godt ut av det.
– Betryggende å oppleve fagmessig beghandling av dyra her, kommenterer Brynjar, som er hestekar fra ungdoms år. Kjartan og han utveksler kunnskap og erfaringer om dette med hester og hestestell mens bedøvelsen er i virkesonen.
Det meldes nå forøvrig fra heimestallen at både Pilagrimur og Oskar er i merkbar bedring.