Denne gangen var det musikk i swingene, litt amerikanske jazzuttrykk, som kom fra scenen på Jernvaren. Hemnes Jazzforum hadde fått storfint besøk fra Tromsø og Italia, nemlig Marit Sandvik/Maurizio Picchiò med venner.
Det er så godt å komme hjem igjen til Hemnesberget, sa Marit Sandvik. Eller nesten hjem da. Jeg tror jeg var her første gangen i 1993, og har etter det vært her flere ganger. Føler at det er så godt å være her!
Denne gangen hadde hun med seg et knippe av Italienske musikere, plukket fra øverste hylle. Nemlig Fulvio Sigurta på trompet, Maurizio Giammarco på saksofon, Raffaello Pareti på kontrabass, og hovedpersonen i dette samarbeidet trommeslageren Maurizio Picchiò. Og selvfølgelig var pianisten med sterke røtter fra Hemnesberget,
Eivind Valnes med.
Bandet hadde sin siste opptreden på Hemnesberget etter en travel turne runde med fem spillejobber på en uke
Og «Travel» er da også navnet på den nye cd´n de presenterte i konserten.
Publikum fikk høre en Marit Sandvik i storform når hun og bandet lot oss få høre fra det, for det meste selvkomponert materialet. Alle teksten er skrevet av Marit Sandvik, og med hennes egen fremførelse lar hun publikum ta del i tekstenes betydning.
Når hun synger tekstene, eller scatter, gjør hun det med en innlevelse og rytmikk som ikke mange gjør etter henne. Da ser man at publikum har det fint.
Det oser av kontroll og autoritet når hun noen ganger tar oss med inn i et litt mer moderne jazzuttrykk, for så tilbake igjen der hvor vi kjenner henne best.
Sammen med sine medmusikanter boltrer hun seg i tempo og takter, og de dyktige musikerne får anledning til å vise hvorfor de er fra øverste hylle.
Eivind Valnes har spilt med Marit Sandvik mange ganger tidligere, og gjør gjenkjennelsen til Marit Sandvik større. Han er så avgjort med på å prege denne konserten med sitt briljante pianospill.
Det er klasse over det hun sammen med sine medmusikanter leverer.
Når dattera Dagny leverer til gull i sin musikkverden, så gjør sannelig mora det også.
