Det svir litt i værhårene, og samfunnskatten Egil tripper ubekvemt på nattkald snø i tunet. Fra trappeavsatsen inviterer han med sitt intelligent blikk den besøkende inn.
– Ikke dine favorittforhold dette?
– Kan du trygt si. Har nettopp gjort unna formiddagstoalettet der oppe ved Fjeldmoen, og må tross alt si meg fornøyd nå!
– Jasså, hva kan en slik gledesmelding skyldes?
– Jo, nå når den nye Vesterfjell-løypen for snøfartsdoningene er åpnet sør til Tustervandet, blir her betragtelig mindre trafikk, hvorved jeg kan gjøre mitt fornødne uten decibelvræl i øregangene, snøkov i mine skarpe øyne, og dunstende avgasser i de sencible nesebor.
– Hyggelig. Så nå er det ikuns idylliske tilstander i nærmiljøet ?
– Faktisk JA! Tenk nå er endelig den nationale politireformen på plass: Våre eminente constabler og tjenestemenn for øvrig skal først samles?. og deretter spres! Det er nesten som møkerdungene i gamle dager, uten sammenligning for øvrig. Vi skal nå kunne lene oss sømfritt på en støttende skulder 24-7, som det heter i den moderne språkverden.
– Politietetaten er naturligvis en meget viktig samfunnsaktør, likevel snakkes det mye om andre tjenester også?
– Joda, siste nytt er vel, om jeg oppfatter det riktig, at alt – og da mener jeg ALT ! – skal være nært. Også politifolkene, naturligvis. Men altså: Arbeiderne skal være nære, jeg antar det må være arbeidsplassen, for jobben skal være helsefremmende. For sikkerhets skyld skal legetjenesten stå klar ute på gangen, treningsfaciliteter og personlige assistenter er på armlengdes avstand, og NAV kikker ganske snart direkte inn gjennom nøkkelhullet. I en overvåkende sky, med perfekt fugleperspektiv av de til enhver tid gjeldende forhold, har man så Rådmandens kommunale stabsfunksjonærer, og med De Aller Høyeste derover: Fagforeningenes representanter.
Under dette innleggs forløp har Egils fysiske bevegelser endret karakter betraktelig: Tverrkast med hodet, bakovergående vridninger av kroppen, halesleng med snert. Ørene ligger nå flatt mot hodepelsen, værhårene stritter; det er lyn i blikket.
– Det aner oss at disse tanker har engasjert deg sterkt?Muligens har du ideer om en videre utvikling?
– Jo du, nå er vi kuns en hårsbredd fra den perfekte organisering av nærsamfunnet: Full nærsamling. Vi har jo hatt suksess med «Post i butikk». Sentral beliggenhet, lang åpningstid, kvikk betjening. Vi skal jo dit uansett, Kitekaten, du vet. Det er nå på tide med «Bank i butikk», «Lege i butikk», «Trening i butikk».
Om få strakser har vi «NAV i butikk», og som sikkerhet for oss alle: «Politi i butikk»!
Dette siste understrekes med et langstrakt halesveip, Egil vender seg demonstrativt i retning sitt grønnmelerte camelshårs slumreteppe. Et tydelig tegn på at samtalen er over.
Vi kjenner oss allerede i nærkontakt med fremtiden. Nærtiden, for å være korrekt.
