Samboerparet Anita Hartviksen Ravn og Ulf Skjæran gjør noe ingen hemnesværinger har gjort før dem. De får satt opp ei forestilling der de har skrevet både musikk og tekst til, og får den satt opp på Nordland Teater.
Det er under Vinterlysfestivalen på Nordland Teater at forestillingen «En sørgelig affære, – et utvalg vrangforestillinger» har urpremiere.
— Dette kan jo umulig være en sørgelig affære?
– Nei vi håper jo ikke det da, svarer Anita raskt når hun får spørsmålet.
– Vi hadde snakket om å gjøre noe sammen siden jeg skriver og han komponerer. Ulf fikk umiddelbart en ide til et stykke til en av tekstene mine og så var vi i gang. Festivalsjef Wenche Bakken ved teateret tente på ideen vår, og de ønsket også å lage en forestilling ut av dette. Vinterlysfestivalen kjøper vanligvis inn ferdige stykker, så dette var veldig fint for oss. Teateret tar da alle produksjonskostnadene, men vi tjener heller ikke penger på det. Det er imidlertid ikke viktig for oss nå, forklarer Anita.
Den opprinnelige planen var å sette dette opp i 2016, men teateret fant ikke skuespillere som var ledig og samtidig egnet for denne typen stykke.
— Til slutt ble tiden knapp og festivalsjefen plottet oss i stedet inn i programmet for 2017, forteller Anita.
Hun har alltid vært glad i å skrive, og da kanskje mest kortprosa.
— Gjennom skrivegruppa Uglene, har jeg fått utfolde meg i denne sjangeren, men det å skrive for teater har alltid fristet meg.
— Jeg syns også det er veldig interessant å skrive musikk for teater, skyter Ulf inn. Vi har opplevd at både tekster og musikken passet bedre og bedre sammen i løpet av prosessen sammen med produsent, regissør, musikere og skuespiller. Det har vært et godt og kreativt samarbeid, selv om vi har måttet svelge noen kameler i forhold til tekster som tas vekk i manus, og endringer i den musikalske rekkefølgen for eksempel.
– Nå ser vi et musikkteater hvor teksten og musikken er likeverdig på scenen. Vi kan ikke finne annen beskrivelse av stykket enn å kalle det et musikkteater, for det er så mye mer enn tekst som leses opp til musikk, sier Ulf Skjæran.
— Hvorfor en slik sørgelig tittel?
– Tittelen på stykket dukket opp underveis, halvveis som en spøk mens vi jobbet med tekst og musikk, og så ble det en arbeidstittel som heldigvis Nordland Teater likte. Men under ligger det et visst alvor, forteller Anita Hartviksen Ravn.
– Skuespiller Maja Zakariassen gjør en fantastisk jobb, og instruktør Kristin Jørgensen skjønner vår tenkning, sier Ulf.
– Med vårt materiale i bunn har de to, sammen med musikere fra Kammerana, Helgeland Sinfonietta og Vefsnensemblet, skap noe veldig bra, slår Anita fast.
– Dette er egentlig første gangen jeg skriver musikk for en scene, fortsetter Ulf. Tidligere har det vært konsertmusikk som står på egne ben.
– Å skrive for scene har for meg vært spennende og lærerikt, samtidig som det har vært utfordrende. En av disse utfordringen man så utover i prosessen var at man under innøvingene av teksten måtte ha musikken tilgjengelig. Heldigvis så kunne Bodvar Moe hjelpe oss der. Han spilte inn all musikken digitalt, slik at den var på plass før innøvingene startet, og det er vi veldig takknemlige for. Likeledes at Nordland Teater så monn i vår tekst og musikk.
– Vi er rett og slett veldig stolte av resultatet, og er spente på publikums reaksjoner i neste uke, sier Ulf mens Anita nikker bekreftende.
