Dette er ikke essensen i det som gjelder hverdagsrehabilitering, men det er en del av det hele.
Hverdagsmestring, rehabilitering og hverdagsrehabilitering var temaet når ca. 60 personer fra helse, omsorg, politikere og andre var samlet til en fagdag på Hemnesberget tirsdag denne uka.
Etter at Tone Båtstrand Husnes hadde ønsket alle velkommen, gav hun ordet til ordfører Christine Trones.
–Jeg er så stolte av dere alle som nå er med å tenke nytt i forhold til det å ta vare på, og hjelpe de som trenger det. Dere er en flott innovativ gjeng. Dere tør å tenke nytt, og det er bra, åpnet ordføreren med.
–Og så må dere slutte med å være så snille, for det er litt av det som ligger i det dere nå skal lære om. Det handler også om å hjelpe de som trenger rehabilitering til å klare ting selv. Hverdagsrehabiliteringen handler også om avføring og u-ting, men det handler mer om å kunne takle enkle ting i hverdagen. Det å klare å ta på seg en jakke selv, henge handleposen på rullatoren, knyte igjen en tissebleie er noe som gir menneskeverd. Overdreven omsorg gir nødvendigvis ikke det, fortsatt Christine Trones.
–Jeg vet at dere har flyttet tidspunktet for middagsserveringen ved sentrene, da jeg har pårørende som nyter godt av det. Når de nå får middagen servert litt senere på dagen er de faktisk sulte, og spiser bedre og mer. Dette er også å tenke nytt, sa Christine Trones før hun takket for seg og satte seg i salen for å følge fagdagen videre.
Fysioterapeut Tone Båtstrand Husnes overlot deretter ordet til sektorleder ved Korgen Omsorgssenter Ragnhild Fineide, men først ba hun alle som satt litt «halvpåskrå» om å finne en behageligere stilling. Enkle ting i hverdagen!
–Her i Hemnes Kommune har vi hatt et rehabiliteringsteam i gang i ca. et år nå. Vi oppdaget at vi kunne jobbe bedre, og sikre en bedre rehabilitering, dersom vi hadde et tverrfaglig team som snakket sammen. Vi har flere prosjekter i gang innen området, og håper å komme over i gode driftsfaser etter hvert. Vi snakker også om en frisklivssentral når hverdagsrehabilitering er tema. Vi vet jo at mange av våre plager og sykdommer er noe vi påfører oss selv. Da ved vår livsstil og våre levevaner. Når vi har påført oss selv noe, så kan vi helt sikkert avlære oss noe, samt endre på det som gjør oss syke, fortsatte Ragnhild Fineide.
–Et annet begrep som nå benyttes er velferdsteknologi. Heldigvis så forskes det på teknologier som kan være til stor hjelp i dagliglivet for mange.
–Et eksempel fra Stockholm kan være oppfølgingen av en person som bodde langt ute i skjærgården der. Han trengte en god del justeringer og oppfølging av helsen sin, og ofte bar det i ambulanse inn til sykehuset. Så fikk han et plaster til 8 kroner limt til kroppen. Ikke et helt vanlig plaster, da dette kunne kobles mot en datamaskin. Dermed hadde helsepersonellet kontakt og kontroll med denne beboeren, og han slapp alle turene inn til sykehuset, fortalte Ragnhild Fineide.
–I det hele tatt er vi heldige her i kommunen som nå er i gang med det som er fremtiden for mange av oss. Det blir flere og flere eldre, og andre som trenger hjelp. Da er det fint at vi kan få samordnet tjenestene, slik at den enkelte kan få best mulig hjelp til rehabilitering tilbake til det som var, avsluttet Ragnhild Fineide med.
Hovedforeleseren denne gangen var Trude Hartviksen, som er utdannet ergoterapeut, har master i rehabilitering, og er stipendiat i helsefag ved NORD universitet.
Hun ledet forsamlingen gjennom denne kursdagen, hvor bla. rehabilitering, hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering, og hvordan man får dette til å vare, sto på programmet.
Diskusjoner og gruppearbeid skulle også gjennomføres.
–Jeg har jobbet innenfor dette området i mange år og har en del erfaringer som jeg vil dele med dere. Det er viktig at det tenkes likt, jobbes og snakkes sammen i team. Heldigvis finnes det et lovverk med gode forskrifter som regulerer tjenestene. Forskriftene er forresten en veldig god veileder for dere.
–At en person ikke kommer seg inn i en bygning betyr ikke at det er feil på personen. Da er det en feil ved bygningen. Bakgrunnen er at vi jobber inn mot en menneskerettighetsmodell. Vi snakker om individets rettigheter i forhold til samfunnskravene, sa Trude Hartviksen bla.
Kurslederen tok for seg den historiske delen av rehabiliteringen, og trakk da linjene tilbake til 1. og 2. verdenskrig, hvor de unge mennene (soldatene) fikk pleie og omsorg, samt rehabilitering når de kom såret fra slagmarkene.
–Her i Hemnes Kommune har dere et veldig godt tilbud på tverrfaglige ressurser har jeg sett. Det som nå må til er å få alt dette koordinert på en god måte, sa Trude Hartviksen.
Så fortsatte kursdagen for den dyktige og lydhøre forsamlingen.
