Landbruket i Hemnes har god bredde i sin virksomhet. Foruten tradisjonelt arbeid tar man i fatt med såvel klima- som landskapstenking. Og melk, det kan hemnesbøndene.
Ved landbrukskontoret har Øystein Dyrlie en finger med i det meste. Siste oppgave er å få arbeidet fram en kommunal plan for registrering og ivaretaking av kulturminner. Så kunne en vel antyde at dette er noe på sida av hva landbruket skal engasjere seg i. Da skal vi ta inn over oss at det alt vesentlige av kulturminner de siste 3-400 år i vår kommune er knytta til landbruk og båtbygging.
Merverdi fra skogen
Hemnes er med i et prosjekt under Skognæringsforum Nordland, der formålet er å finne mulige tilleggsprodukter fra stedegne skoger. Her er avholdt flere interessante kurs, der teori og praksis har gått hand i hand. Dyrlie forteller:
– I 2016 gjennomførte vi et par-tre slike korte kurs, jeg nevner «Neverløyping» med 10 deltakere i området ved Innerdalen, «Fra tre til bord» med 14-15 deltakere på Sund og et om bygdesager, avholdt i Susendal. Dette er naturligvis småskala sammenligna med tradisjonell skogsdrift, men altså mynta på de muligheter som finnes til å finne virke og emner i eget nærområde.
Jordbrukslandskap og bygninger
Dette føyer seg inn i det mangeårige engasjementet for å få tatt vare på noen viktige bygningstyper innen de to næringene nevnt ovafor. Dyrlie har vært en pådriver og tilrettelegger for mange slike tiltak. For tida er det 6-8 slike private restaureringer på gang. Her er det snakk om to innen området båtbygging, videre kvern, kornlåve, våningshus og kombinasjonsbygg. Landbrukskontorets arbeid består i å utforme søknader, bistå med noe opplæring og formidle spesialarbeidere om det trengs.
Alle slike tiltak finansieres privat, med viktige tilskudd fra Kulturminnefondet og noe fra en pott tilknytta landbruksmidlene; de såkalte SMIL-midlene.
Klimaplanting i Leirskardalen
Regjeringa sin klimapolitikk kommer til uttrykk også her lokalt. Et prosjekt til en kvart million skal skaffe oversikt, registrere og analysere hele nordsida av dalen med tanke på å utnytte arealene til klimaplanting.
– Det er snakk om å benytte gjengroingsområder, tidligere beitemark og ellers fylle ut på beste måte skogsmark med treslag som skal binde karbon, som et tiltak mot drivhuseffekten. Dette er naturligvis helt småskala, men om det viser seg regningssvarende og virkningsfullt, vil det kunne ha betydning for seinere større tiltak, regionalt som nasjonalt.
Dyrlie har klare vyer. Han presiserer at grunneierne har full kontroll med dette. Plantinga vil bli gratis, og man kan på hvilket som helst tidspunkt gå ut av prosjektet. Så langt er samtlige grunneiere med.
Melk og sånt
I 2016 var det i Hemnes tilsammen 33 produsenter som leverte melk, derav to større sambruk. Dette gav i alt 4,8 mill. liter melk.
Nærmere 98% av dette er kategorisert som elitemelk; det er melk som holder krav til en satt grense på melkens innhold av bakterier, celletall, smak, sporer og naturlig vanninnhold, har en alle disse faktorene på plass, får en tillegg på melkeprisen. Her er Hemnes av de beste i landet.
– Denne melka blir i hovedsak kjørt til Sømna for så å bli til Norvegia ost, ca 10 liter melk pr kg ost, og en kan fort regne ut hvor mange som har en kilos-ost med Norvegia der melka er produsert i Hemnes, opplyser Knut Arne Hagen, konsulent i Tine.
Fjoråret gav 851 kalver, og fraregna slakting ble tallet 715 årskyr. Disse melka i snitt 8219 liter, bortimot 2000 liter høyere enn for 20 år siden.
I 2017 er det planlagt ett nytt fjøs, det samme i 2018. Da vil over halvparten av leverings-stedene ha robot. Hemnes har mange dyktige bønder, dermed er viljen til å ta over er også stor, så her er mange unge og engasjerte produsenter.
Det er også levert ca 400 okser på 16 mnd med en snitt slaktevekt på 300 kg, eller ca 1,2 kg per dag i tilvekst på Norsk Rødt Fe. Dette er høyt også på landsbasis.
