Det er et ønske om at sjøørret og laks igjen i framtida skal kunne vandre opp til sine gyteplasser i Bjerkaelva. For å få til et slikt kunststykke er det nok mange hindringer som må forseres.
Den 16. januar var grunneiere og andre interesserte invitert til et møte på Ungdomshuset i Bjerkadalen, som Terje Ånonli hadde tatt initiativet til. Møtet skulle se på mulighetene til å gjenopplive Bjerka Bygdefeskarlag, ei forening var blitt dannet tidlig på 60-tallet, men som senere var lagt ned. Til møtet var Lars Sæther fra Fylkesmannen i Nordland invitert. Håkon Økland møtte som representant fra Hemnes kommune, mens Tare Steiro fra Statskog deltok. Dessverre hadde Statkraft ingen som kunne møte.
Første foredragsholder Lars Sæther, gav en status pr i dag og hvilket potensiale elva kunne ha for framtiden. Han redegjorde også for vassdragets historie helt fra den første utbyggingen av kraftverket i Jakobsfossen i 1914.
Fokus på kommende revisjon
Han forteller videre at en etter 50 års drift kan kreve revisjon av et kraftverk. Normalt er det kommunen som krever revisjon, men friluftsorganisasjoner og enkeltpersoner kan også ta initiativ. Bjerka-Plura står nå foran en slik revisjon. Her kan man få inn noen nye vilkår som gjør at elva igjen kan bli fiskeførende. På spørsmål om det er urealistiske planer fortsetter Sæther –Bjerkaelva er et vassdrag som er hardt påvirket av kraftutbygging, infeksjon av Gyrodactylus og en del inngrep knyttet til genbankens vanninntak. Man kan si at den i dag bare er en skygge av hva den en gang var. Men potensialet er der, hvis man kan få til en viss minstevannføring.
Tidligere gikk laksen helt opp til Stupfossen, ca 7,5 km. I dag er elva bare lakseførende til demningen i Jakobsfossen. Tidligere var det en laksetrapp i Jakobsfossen. Men den ble sprengt da man fikk gyroinfeksjon i 1980.
Sæther tror at man igjen kan bygge laksetrapper i vassdraget. Men så lenge genbanken har sin beliggenhet og funksjon er det ikke aktuelt. Det kan se ut som om man kan begynne å trappe ned genbankdriften dersom man klarer å bli kvitt gyroforekomsten i Nordland. Det som gjenstår nå er Vefsnregionen. Der får man kanskje en friskmelding til neste år. I 2022 kan vi kanskje se for oss en naturlig produksjon i elvene, uten behov for genbanken, mener seniorrådgiveren hos fylkesmannen.
Tale med èn stemme
Når praten går om å blåse liv i det gamle elveierlaget, mener Lars Sæther bestemt at dersom man skal få gjennomført noen tiltak gjennom revisjon, er det veldig viktig at laget og grunneierne taler med èn stemme utad. Står de samlet har de desto større tyngde når de fremmer krav.
Avslutningsvis forteller Sæther at han regner det som sannsynlig at den lokale laksestammen må ansees som tapt på grunn av inngrep og gyrobehandling. Man må også regne med en del feilvandring av laks fra Røssåga. På spørsmål om forekomst av oppdrettslaks forteller han at det det ikke finnes slike registreringer. Fylkesmannen vil forsøke å få til årlige tellinger av gytefisk. Da får man også en pekepinn på eventuelt innslag av oppdrettsfisk. Det er også ønskelig å få til en yngel- og ungfiskundersøkelse.
Kaffe og kaker
Det blir pause i etter foredraget. Kaffe og småkaker serveres på Ungdomshuset. Praten går ivrig mellom grunneiere og andre frammøtte. I alt har rundt 25 interesserte tatt turen innom og mange synspunkter og meninger svirrer i lufta. Optimismen kan registreres, men samtidig blir revisjonen nevnt som et vanskelig nåløye å komme gjennom. Det kan seniorrådgiver i Hemnes kommune Håkon Økland bekrefte når han åpner sitt foredrag.
Harde forhandlinger
Økland tar for seg problemstillingen med å gjøre vassdraget fiskeførende igjen. Hemnes kommune har et samarbeid Rana når det gjelder Bjerka-Plura. Her er Rana kommune den tyngste aktøren. Hemnes kommunes revisjonskrav går på minstevannføring og renovering av terskler samt bygging av nye treskler i vassdraget. Her har Hemnes kommune har gjort en grundig jobb. Statkraft har laget dokumentet som NVE nå har sendt ut på høring. Økland kommenterer tørt: –Jeg kan vel spissformulere meg ved å si at det bærer det tydelig preg av. Konklusjonen er at krav etter krav avises. Men Økland legger til at det ikke er Statkraft som avgjør saken. –Det er i siste instans kongen i statsråd som skal ta beslutning om eventuelle endringer av revisjonsvilkårene. Så der er fortsatt muligheter.
Økland kommer inn på en annen problemstilling. I området Stormålvatnet, Gressvatnet, Kjensvatnet og overføringen fra Leirbotn er det mange motstridende krav. Hemnes ønsker av miljøhensyn å fylle Kjensvatnet så tidlig som mulig. På grunn av båtbruk er det også ønske om en rask oppfylling av Gressvatnet. Det samme forholdet gjelder Akersvatnet. Kraftbransjen stiller også harde krav. De ønsker fleksibilitet. De vil maksimere produksjonen når prisene er høyest. Ved renovering og nybygging av kraftverk blir det lagt vekt på kapasitet og slukevne. I denne sammenhengen er magasinrestriksjoner et fy-ord. Å bli enige her er ingen enkel sak, påpeker Seniorrådgiver Håkon Økland.
