Overskrifta er litt misvisende, for Marianne Hansen Oksfjellelv, går kledd i Nordlandsbuss sin uniform, mørkeblå jakke, kvit skjorte og mørkeblå bukser. Poenget er at her har vi, etter det vi vet den første dama som har kjørt buss fast i Hemnes kommune.
Dame med godt humør
I sangen heter det at en bussjåfør, det er en mann med godt humør. Men Marianne er langt fra mann, men latteren sitter løst hos henne, så det er ikke tvil om at hun er i besittelse av et aldeles strålende humør.
Skolebuss
Vi har tatt oppstilling ved skolen i Bleikvasslia for ta en tur med den forholdsvis ?nybakte? bussjåføren. Planen er å være med til Finneidfjord og tilbake til Bleikvasslia. Litt over klokka åtte ruller bussen inn på skoleplassen, og ut kommer en liten flokk elever, som straks setter kurs for skolebygninga. Når vi går om bord på bussen ved skolen i Bleikvasslia og kjøper billett, registrerer vi at bussen langt fra er overfylt, men tre av setene er i alle fall opptatt.
Morgenstemning
I skarp rute, kvart over åtte, svinger bussen ut på vegen med kurs for Korgen. Sola er på veg opp, og det er tegner til å bli en superfin dag. Vegen er fin og vi sitter og nyter turen og naturen. Etter regnværet dagene før, er det ikke mye is igjen på asfalten, men vegen er strødd, så det er fint føre. Sjåføren vår manøvrerer bussen sikkert nedover den svingete og litt ujevne vegen mot Korgen. På Sagrabben kommer det på ytterligere tre passasjerer.
Sjåførkaffe
På bussholdeplassen ved Korgen vertshus er første stopp. Her er det nesten en times pause, så nå er det tid for kaffe. Det er nesten fullt ved sjåførbordet når vi kommer inn. Utenom tre mannlige bussjåfører er det en gjeng pensjonister og et par andre kaffetørste karer. Det er i det hele tatt et massivt maskulint miljø ved bordet. Det kan så absolutt trenges at det kommer et feminint innslag her. Etter kaffe og lefse, flytter vi oss til et bord i utkanten av kaféen slik at vi kan få oss en liten bussprat.
Innflytter
Det første vi kan slå fast, er at Marianne ikke er innfødt bleikvassliværing.
— Hvor kommer du fra opprinnelig?
— Jeg er født og oppvokst på Ytteren i Rana. Etter ungdomsskolen kom jeg inn på Vefsn landbruksskole, så jeg er utdanna agronom. På landbruksskolen møtte jeg mannen min, Lars.
— Er dere gift?
— Ja, vi gifta oss i 2010, og siden det har vi fått to barn, Victor 5 år og Ellen 2 år. Da vi flytta til Bleikvasslia, bodde vi hos foreldrene til Lars til vi kjøpte oss eget hus i 2006.
Fra agronom til sjåfør
— Hva var det som fikk en agronom til å bli bussjåfør?
— Det var litt tilfeldig. Jeg var på utkikk etter arbeid, og fikk tips om at Torbjørn snart skulle gå av med pensjon. Så var det litt til og fra før jeg bestemte meg.
— Det er vel ikke så enkelt å ta sertifikat for buss?
— Nei det kan man trygt si, og så koster det ganske mye. Det som var vanskelig, var at det ble lenge å være borte fra ungene, og det var mye penger å satse på et yrke som jeg ikke hadde så mye kjennskap til. Med en mann som var borte på arbeid i uka, ble det mamma som ble redninga. Hun steppa inn som barnevakt og jeg meldte meg på to ukers intensivkurs på Steinkjer. På forhånd måtte jeg gjennomgå et korrespondansekurs fra NKI, med tre besvarelser. Selve kurset og prøven gikk smertefritt. Jeg hadde jo prøvd å kjøre litt buss før det.
— Hva lærte dere på kurset.
— Vi hadde det såkalte «yrkesdirektiv-kurset» og dessuten motorlære og sjekk og vedlikehold. Yrkesdirektivkurset er obligatorisk for den som skal drive persontransport.
Fin rute
Marianne forteller at hun begynte som bussjåfør like før skolestart dette skoleåret, og er svært fornøyd med ruta.
— Jeg har en veldig fin rode. Gruva-bakkene kan være litt trasige, men ellers er det greit. Jeg starter heimefra og kjører til Mesta-garasjen i Kongsdalen og videre til Gruva. Derfra går turen til skolen i Bleikvasslia, der jeg setter av skoleelever. De neste stoppestedene er Korgen, Finneidfjord, Bjerka, Korgen og Bleikvasslia. Hvis det er passasjerer som skal til Kongsdalen eller Gruva, kjører jeg en tur dit før jeg er heime. På ettermiddag har jeg skoleskyss, og hver fredag ettermiddagstur til Korgen. Hver åttende uke har jeg dessuten en tur til Mosjøen. Til sammen har jeg 86% stilling.
Trives i yrket
— Hvordan liker du det nye yrket ditt?
— Jeg synes det er artig. Jeg har en fin arbeidsplass, sitter tørt og fint.
Hvordan tar passasjerene det at det er ei jente som kjører buss?
— De tar det fint. Folk er veldig greie, og det er skolebarna som jeg kjører også. Bare snille unger.
Vekslende vinterføre
Hun forteller om mange utfordringer i føreforholdene i år.
— Det har vært veldig vekslende. Mye glatt føre. Vegen er heller ikke den aller beste. Mange plasser er den smal og svingete, og av og til gjør feildosering at jeg har følelsen av at bussen skal velte. Vegen mellom Korgen og Bleikvasslia er overmoden for ei skikkelig oppgradering. Det må jo være mange som vegrer seg for å ta bussen når vegen er så dårlig. Det er heldig at jeg bare har en 10-metersbuss, og i tillegg er den fin å kjøre. Ellers kan jeg takke brøyte- og strømannskapene for at det har gått så bre med kjøringa. De er veldig flinke og påpasselige.
Privat bobuss
— Har du kjørt større busser?
Jeg kjører av og til en buss som er 12,40 m. Vi har nemlig en buss privat, som er innredet som bobil, med soverom, bad og sofa. Vi hadde vært på utkikk etter bobil, men med hund og to unger måtte vi opp i en størrelse som var altfor dyr. Derfor ble vi «bobuss»-eiere.
— Er det du som kjører bobussen?
— Det hender, men Lars må også få kjøre den, han synes det er trivelig, ler hun.
Siste etappe på dagens første tur
Marianne ser på klokka.
— Vi må kanskje starte opp!
Turen går videre til Finneidfjord og via Bjerka til Korgen. I Korgen går et par passasjerer fra Finni av og noen nye kommer på. Vår kvinne ved rattet kjører pent og rolig, og etter rundt regna tre timer er vi ved Gruva-krysset der dama har hovedkvarter.
På turen har vi fått vite at familien har en hund som lyder navnet Diego. Den er av rasen Boxer og har fått to ganger sert. på utstilling. Nå mangler den bare et sert. på ei kennelklubbutstilling, så er det utstillingschampion. Når matmor åpner døra, vises det tydelig at hunden setter pris på å komme ut. Det er en kraftig og muskuløs plugg som ikke kan dy seg for å hoppe litt opp både på eieren og den besøkende.
Midt i smørøyet
På turen har vi også fått høre at familien Hansen Oksfjellelv bor midt i smørøyet. De har alpinbakken rett rundt hjørnet, og skuterløypa går et steinkast fra tomta deres. For en friluftsinteressert familie går det knapt an å ha det bedre. Marianne ser derfor for seg at hun skal fortsette å kjøre buss i overskuelig framtid.
Turen Korgen-Bleikvassli tur-retur med buss anbefales på det varmeste. Vegen er ikke den beste, men på gode værdager er utsikten spektakulær, og sjåføren har et aldeles strålende humør og en smittende latter.
