Runde år skal jo markeres, og denne gangen gjelder det flere som har talt og funnet ut at i 2016 er det mye som må markeres.
Først ute er innehaver av Hårfix på Hemnesberget. Det er 25 år siden Ranveig Hind startet opp med egen frisørsalong i lokalene til urmaker Odd Sjøvold i «Nergata», nå Torggata.
– Hvorfor valgte du å starte opp for deg selv?
– Den gangen jeg startet opp her hadde jeg gjort unna frisørlinja i Mosjøen. Etter det fikk jeg jobb i Mo i Rana. Der var jeg i tre år, og trivdes veldig bra i frisøryrket. Så da muligheten dukket opp for å kunne etablere meg på Hemnesberget, tok jeg sjansen på det, sier Ranveig.
Hun startet opp i mars/april 1991, og har jobbet alene hele tiden.
– Arbeidsmiljøet har vært kjempefint hele tiden, ler Ranveig. Har ikke hatt en eneste dag med sykefravær. Av og til har bedriften kaktuslotteri, og jeg vinner hver gang. Men julebord arrangeres ved at vi er flere som går ut sammen.
«Sitt nå i ro under tørra?», roper plutselig Ranveig til kunden som sitter under hårtørka.
Kunden denne gangen er tilfeldigvis en sprek dame på 92 år, Kristine Fjeldavli, og som har benyttet denne frisørsalongen i 25 år.
– Hvordan har det vært å være kunde her i så mange år Kristine?
– Det har jo vært utrolig fint å kunne stikke innom her hver 14. dag. Håret må jo stelles, og permanenten må være på plass, sier Kristine og stikker hodet frem under «tørra».
– Men sjå her. No må eg sett å dengel med føtn. Før kuinn ho reguler tørra, men no reguler ho stoln eg sett i. Eg e jo næsten puinn taket snart. Eg håp ho snart får reparert det dær utstyret, smiler Kristine og ser på Ranveig.
Det er tydelig at de to damene kjenner hverandre godt, for språket og samtalen går helt fint, og med mye latter.
– Og så e eg så førbainnæ på banken, sier Kristine plutselig. Frisøren nikker samtykkende, men tar ikke denne diskusjonen videre.
Fra vindu til bensin
I 1996 sluttet Stein Ivar Skjæran i Trenor AS. Salgskontoret skulle flyttes til Trondheim, og dit hadde familien ikke tenkt å flytte. Muligheten til å overta Esso på Hemnesberget dukket opp, og dermed ble det bensin og diesel i stedet for vinduer og dører.
– Årene her har vært fine og med mye variasjon i hverdagen. Den gang ble det jo reparert litt også, og utstyr til bilen tok mye hylleplass hos oss, sier Stein Ivar.
I dag er hverdagen endret. Stein Ivar forteller at det nesten ikke er mulig å gjøre noe selv på moderne biler, det begrenser seg stort sett til å bytte vinduspussere og fylle luft i hjulene.
I 2010 skjedde det et generasjonsskifte på Esso. Dattera til Stein Ivar, Sigrid, som bodde i Oslo ønsket seg nordover med familien sin. Og slik ble det til at Stein Ivar kunne overlate til Sigrid å styre stasjonen. Men fortsatt tar Stein Ivar sin del av vakter, og annet forefallende arbeid. Til glede både for han og dattera vil vi tro. Bedriften har i dag også ansvaret for posten på Hemnesberget.
– Merket dere noen forskjell da ferga ble borte fra Hemnesberget?
– Jo, det merket vi godt, og fikk en betydelig inntektssvikt. Heldigvis så har vi klart å endre på sortimentet vårt, og så har vi redusert litt på åpningstidene, forteller Sigrid Skjæran, og forklarer at det har blitt stadig tøffere å drive bensinstasjon.
– Nå ser vi at færre aviser selges, og ukeblad er det nesten slutt på. Før solgte vi jo filmer og musikk, men det er det også slutt på. Som mange andre stasjoner har vi satset mer på det spiselige, og vi ser at kundene liker det vi har å tilby. Akkurat nå har vi modernisert kaffekroken vår slik at den er mer kundevennlig, sier Sigrid.
For fire år siden ble navnet endret til Best, og de er nå tilsluttet Best stasjon AS.
— Dette er Norges eneste forhandlereide bensinstasjonskjede. Slagordet «påfyll til bil og til folk» liker vi godt, og lover å leve opp til det, forteller Sigrid Skjæran.
Når vi var innom ble det servert jubileumskake og kaffe. Mange av kundene var innom for å gratulere, og overlevere en liten blomst. Samtalen rundt bordet gikk mest om hvor viktig det har vært, og er med en bensinstasjon på stedet.
Kundene var enige i at skal bensinstasjonen bestå så må lokalbefolkningen bruke den.
Flere jubileum
Men det er jo flere som jubilerer i 2016. Fra sikre kilder har vi hørt at «Hemnesværingen» fyller hele 15 år i år. Det er jo en respektabel alder for en lokal nettavis, som drives på dugnad.
Og så fikk vi opplysning om at det 10 år siden lynet slo ned i kirketårnet på Hemnes kirke. Dette skjedde 22. desember og nedslaget kunne fort ha startet en brann den gangen.
