På tirsdag skjedde det igjen. Dagene blir lengre og lysere.
Dagen den 21.12.16, klokka 11:44 snudde ho..sola.
Det heter vintersolverv og er årets korteste dag, og da snur sola.
Her i våre trakter er det populært å kalle dagen for solsnu, og mange markerer denne dagen på et eller annet vis. Dagen kalles også vinterjevndøgn.
Det er også knyttet mange myter og historier rundt denne dagen. Det blir sagt at man ikke skulle spinne, kjerne smør eller utføre noe arbeid som gikk rundt og rundt. Noen trodde også at når sola snudde så løsna kuenes horn, og vann ble til vin. Juleølet skulle også være ferdig slik at det ikke kom solverv inn i det.
I tidligere tider, og i andre religioner og trosretninger, var vintersolverv den dagen som ble feiret i desember. Man markerte da at lyset kom tilbake, og mørket og mørketida var over.
I den kinesiske kalenderen kalles vintersolverv for dong zhi, som betyr vinterens ankomst. Dette er en viktig merkedag i Kina.
Våre markeringer er således knyttet sterkt opp mot det at lyset kommer tilbake, og mørketida er over.
På Hemnesberget er det fortsatt noen som lager bål og feirer denne dagen, og lyset. Hvorvidt markeringen knyttes om mot den romerske midtvintersfesten Saturnalia, som ikke var en kristen feiring, men derimot inneholdt blot, orgier og gambling, vites ikke. Sannsynligvis er denne markeringen mer rettet mot gleden av at sola har snudd, og i stedet for blot smaker man heller på årets julebrygg.
I Korgen-bygda markeres fortsatt solsnu hos enkelte. Det fortelles at det i gamle dager da det fantes snø, så spente folk på seg skiene og for til fjells for å tilbe sola. Både gamle og unge deltok i denne markeringen som kunne strekke seg over mange timer i fjellet.
I sine ryggsekker hadde de pakket med seg god mat, julebrygg, og eller det som trengtes for en slik markering.
Da vær og vind kunne være vanskelig å spå også på den tiden, var det viktig å finne plasser både med ly og utsikt.
Vel framme sanket mennene ved og fyrte bål, mens konene lagde til sitteplasser og tok frem godmaten. Slik kunne de sitte i mange timer, mens mørket senket seg over dem. Dette merket de knapt i gledesrusen og vissheten om at nå blir det lysere. Mens maten og drikke ble fortært ble det fortalt historier rundt bålet. Det var også vanlig at det ble avsunget noen sanger til ære for lyset.
Mot midnatt var det på tide å vekke barn og gamle som hadde sovnet. Tida var da kommet for å trekke nedover til bygda igjen. Ferden nedover fjellet på ski i mørke kunne nok være krevende og farefull. Men motet var som oftest godt, og skiferdighetene gode, slik at alle kom seg ned med det meste i behold.
Og så ble det Jul.
