Korgen Sanitetsforening fylte 100 år i fjor. Nå foreligger 100 år med historie i bokform.
To historieinteresserte fra Korgen deltok på Korgen Sanitetsforenings hundreårsjubileum i 2015, og fikk gjennom det ideen til å dokumentere foreningens historie i bokform. Harald Brygfjell og Esther Villmones Ødegård gir nå sammen ut ei bok som er ganske så unik ved at de har dokumentert 100 års kvinnehistorie fra vårt lokalmiljø.
Flere bøker med lokalhistorie fra Hemnes er gitt ut de siste årene. Slike bøker er av stor verdi for historieinteresserte nålevende, men ikke minst for våre etterkommere.
Møte på Aspetun
I kjelleren på Aspetun i Korgen finner vi sanitetsforeningens mangeårige lokale. Kaffelukta kjennes allerede i trappenedgangen, jeg hører praten der inne. Foreningens mangeårige leder, Karla Iversen, har invitert både forfatterne av boka, Harald og Esther, og nestleder i styret, Torill Solhaug, til en prat med avisa.
Det er høytidelig forberedt til møtet med nydelige stekte vafler på et stort fat og to sorter hjemmelaget syltetøy i fine glass og med rømme til. Et fint dekket bord med kaffeservise og servietter med sanitetsforenings emblem på møter oss, ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
Sanitetskvinnene lever i både ånd og gjerning og er stolt av boka som gjenforteller foreningens historie. Praten går ivrig om mange av de milepælene disse aktive, engasjerte kvinnene har bidratt med i velferdens navn. Boka er et imponerende stykke arbeid som dokumenterer alle disse lokale kvinneheltene gjennom hundre år.
Interessen vekkes
Da Korgen sanitetsforening feiret sitt 100-årsjubileum på menighetshuset i 2015 var Harald Brygfjell og Esther Villmones Ødegård blant de mange som møtte opp. Begge to er med i Hemnes Historielag, og Esther er også med i styret i Helgeland Historielag. De forteller hvordan de fikk ideen til å skrive bok om sanitetsforeningen:
– Da jeg hørte og så Karla Iversens flotte foredrag om foreningens historie gjennom 100 år, tenkte jeg umiddelbart at DETTE må jeg få nedskrevet og så dele det i Årbok for Hemnes, som gis ut av det lokale historielaget annethvert år. Jeg ante ikke da at omfanget av dette kunne bli ei selvstendig bok, forteller Esther V. Ødegård.
Før Esther hadde kommet seg i skrivinga hadde Harald Brygfjell tent på ideen om å dokumentere foreningens historie, også han inspirert av Karlas foredrag på jubileumskvelden.
– Jeg syntes det var et fantastisk foredrag holdt av Karla, og inspirert av dette snakket jeg med henne om å få skrive ned foreningens historie. Jeg syntes dette er viktig lokalhistorie fra bygda vår, Og jeg er selv veldig opptatt av lokalhistorie og liker å skrive slikt, forteller Harald Brygfjell.
I samtalen med Karla fikk Harald kunnskap om at også Esther Ødegård ønsket å skrive foreningens historie, og slik ble de koblet sammen til dette bokprosjektet. Etter å ha snakket sammen ble de enige om å samarbeide om prosjektet som bare måtte bli en hel bok.
– Vi har tatt utgangspunkt i årsmeldinger og referat fra alle møter som har foregått i Korgen sanitetsforening fra 1933. Vi greidde ikke å finne noen bøker lokalt fra perioden før dette, men vi har vært detektiver og funnet en del informasjon om starten og hvilke oppgaver de utførte fra tidlig på 1900-tallet i Korgen og dalene rundt. Alle lokallag var underlagt hovedstyret i Oslo, og årsrapport skulle sendes inn en gang i året. Slik greidde vi å finne informasjon om det som skjedde her fra disse årsmeldingene for perioden 1915 til 1933, forteller Esther.
Sykekorg
Harald synes det er mange historier fra boka som er verdt å framheve.
– Jeg liker jo historien om syketransporten under krigen. Saniteten var delaktig i transport av pasienter til sykehus. Det var jo ikke så ofte noen ble innlagt på sykehus i de dager, og ambulanse fantes jo ikke. Saniteten samlet inn penger til ei sykekorg, ei flettet korg, med plass til et menneske som pasienten ble lagt oppi. De kjøpte først ei barnekorg, men etterhvert fikk de også råd til å kjøpe ei stor sykekorg til voksne. De første årene denne sykekorga ble brukt var før andre verdenskrig. Den ble brukt til hestetransport en periode for å få pasienter til sykehuset. Etterhvert var det noen få biler og lastebiler. For pasienter liggende i sykekorga var det etterhvert lastebilskyss som var alternativet. Det kom søknad til saniteten om støtte til en springfjærmadrass som skulle ligge på lasteplanet, under denne sykekorga.
– Slik skulle det bli bedre for den syke å ligge på lasteplanet under transport til Mo, forteller Harald som rister på hodet. – Da tyskerne kom var det kun de og veivesenet som hadde lov til å ha biler og lastebiler. Og de eneste som fikk bensin. For at de skulle kunne skysse den syke i sykekorga med lastebil, skuflet veivesenet noe grus oppi samme lasteplan for å ha alibi for syketransporten!
Tuberkulosebekjempelse
– Det var hovedsakelig bekjempelse av tuberkulose som var årsaken til at foreningen ble stiftet, både nasjonalt og de mange lokallagene rundt i Norge, forteller Karla, som kjenner sin lokalhistorie meget godt.
– Det ble i de dager samlet inn penger til syke med tuberkulose som skulle på sanatorium, slik at de hadde med seg klær og sko. Det ble gitt pengestøtte til fattige familier herfra som var ekstra utsatt med sykdom og nød. Vi ser av papirene at en lærer kunne få hente melk til fattige skolebarn på en gård her i Korgen i to uker mot at saniteten betalte. Slik bidro sanitetskvinnene aktivt til bedring av folkehelse og bekjempelse av fattigdom og nød. Jeg husker at vi fant i papirene at de betalte for ei flaske tran til en familie. Disse kvinnene grep inn der det var behov. Og det var om å gjøre å hjelpe så mange som mulig, forteller Karla videre.
For å unngå smitte av tuberkulose ble det kjøpt inn store kar for å stime koppene der det var store forsamlinger, smittebekjempelse var en viktig jobb for dem.
– Slik ble de opptatt av helsestasjonsarbeid og de samlet inn mye penger til helsestasjon og legekontor, masse utstyr ble gitt der det var behov for det, for å fremme folkehelsa og velferden. De bygde ungdomshus i Olderneset, og etterhvert også både fødestue og barnehage på Nordfallet, og sørget for drift av disse.
– Her i boka er det bl.a. historier om frøken Flatseth som var jordmor i bygda i flere år og som har tatt imot noen hundre barn på fødehjemmet i Korgen, sier Harald Brygfjell.
–Hun var nærmest som en «institusjon» i seg selv, og fortsatt prater folk om frøken Flatseth som tok imot så mange barn på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. De som valgte å ikke dra til sykehuset i Rana for å føde fikk tilbud om å føde på fødehjemmet i Korgen. Jordmora frøken Flatseth var ei myndig dame og noe spesiell, men med mye fagkunnskap og var veldig nøye med det hun holdt på med, fortsetter Esther, som også selv har født barn på sanitetens fødehjem i Korgen.
Aspetun
To ildsjeler for bygging av institusjon for psykisk utviklingshemmede på Aspmoen var Agnes Valåmo som var formann i perioden 1964-1972 og Else Grethe Tverrå som var formann i perioden 1972 til 1986. Disse to hadde de første ideene til familie- og daghjem på Aspmoen, og hadde med seg foreningen på dette. Her skulle de sørge for botilbud, undervisning og avlastning til denne gruppen som ikke hadde så godt tilbud fra før.
Etter fem års nitidig arbeid for å realisere drømmen kunne de innvie Aspetun i mars 1974. Saniteten sto for driften av Aspetun fram til HVPU-reformen på 80-tallet som medførte at ansvaret for de utviklingshemmede skulle være kommunens ansvar. Kommunen overtok derfor institusjonen i 1990. Det har vært mye endringer siden kommunen overtok og i disse dager er det uvisst hva lokalene skal brukes til. Som det står i boka om institusjonen: «Hvordan det enn blir, så skal bygda huske det enorme arbeidet Korgen Sanitetsforening gjorde for å reise Aspetun».
Revmatikerbasseng
Uselvisk har saniteten arbeidet jevnt og trutt for å samle inn penger. Slik har de kunnet gi mengder av utstyr til kommunale etater som har hatt helse og omsorg som sitt nedslagsfelt. Eksempler på dette er flere takheiser har blitt gitt til sykehjemmet flere ganger og mye utstyr til helsestasjon og legekontor opp gjennom årene.
– Vi gav også høyttaleranlegg til sykehjemmet og matsalen. 50.000 kroner kostet det da, forteller Karla. – Jeg husker godt da dette ble montert. Under ombyggingen av sykehjemmet for flere år siden ble alt dette plukket ned og tatt rede på. Det kom folk på doning og monterte det opp til mer glede for brukerne av dette. Nå er det imidlertid utslitt og skraper. Vi har også gitt 10.000 kroner til lydanlegget i kirka. Lydanlegget på menighetshuset har vi også gitt til. Ja, guri meg, det er så mange som har fått økonomisk støtte fra oss opp gjennom årene. Stort sett har det vært slik at de som har søkt de har fått. Den største enkeltstøtten vi har gitt i gave noen gang var til revmatikerbassenget. Det var en lang historie over mange år, men da det ble bygd nytt basseng i Korgen i 2006 gav vi den største enkeltsummen fra oss noensinne; 1,2 millioner kroner!
Arbeidslag
Korgen sanitetsforening hadde tidlig flere under-sanitetsforeninger, to i Leirskardalen, ei i Brygfjelldalen og ei på Baklandet, såkalte arbeidslag. Torill Solhaug som er nestleder nå i Korgen sier at hun totalt har vært medlem av saniteten i 38 år.
– Først var jeg med i mange år på Baklandets Arbeidslag. Disse arbeidslagene hadde alltid egne innsamlinger, loddsalg og egne styrer. Pengene som arbeidslagene samlet inn ble gitt til hovedforeningen som de var underlagt i Korgen. Det var Øverleir arbeidslag. Korgen arbeidslag, Valåmoen arbeidslag, Bryggfjelldal arbeidslag og Øvre Leirskar arbeidslag. I tillegg hadde to arbeidslag barneforeninger i sving. Dette var Lilleputtan i Øverleiren og Yngre sanitet på Valåmoen. Da arbeidslagene ble slått sammen med hovedforeningen ble jeg med videre i Korgen. Så jeg har vært med lenge i dette, sier Torill.
– Nå er jeg sittende nestleder, og foreningen har ingen som ønsker å være leder av foreningen etter at Karla sluttet som leder i fjor, så det er mulig at sanitetsforeningen blir lagt ned på årsmøtet i februar. Da skal dette diskuteres, og eventuelt formaliseres, avslutter Torill Solhaug.
Et helt liv i sanitetens tjeneste
Karla Iversen har også et imponerende langt medlemskap i sanitetsforeningen og forteller:
– Jeg har vært medlem av saniteten i 65 år! Jeg startet i barneforeningen da jeg bodde i Øverleiren i Leirskardalen som barn, og har fortsatt med å være aktivt medlem i selve sanitetsforeningen siden jeg ble voksen. Jeg ble først leder i -92, da i 10 år. Så fikk jeg en pause som leder i 5 år, og så ble jeg valgt som ny leder igjen, og det har da vært i 15 år i strekk nå. Men i fjor sa jeg at nok er nok. I ånden er fortsatt saniteten i mitt hjerte, så jeg er nok litt leder fortsatt sammen med Torill i praksis, siden vi ikke formelt har noen andre som overtok som leder etter at jeg gikk av.
Bokas trykk og innhold
Boka starter med en prolog om foreningens uselviske arbeid skrevet av Dagrun Fløtten til foreningens 80-års jubileum. Den oppsummerer så fint alt arbeidet som har vært lagt ned i alle disse årene av sterke kvinner som har stått sammen mot fattigdom, tuberkulose, nød på så mange måter. Anders Flostrand har føyd til noen vers på slutten som oppsummerer de tjue årene som er gått siden. Det er et stort persongalleri, og mange historier. Den er lettlest og god for øynene ved at det er mange fargefoto og illustrasjoner i farger gjennomgående i hele boka. Okstindan Bokforlag, som drives av Dag Brygfjeld, har stått bak produksjonen.
– Dag har hjulpet oss med å legge inn tekstene og alle bildene, og han har kommet med gode ideer til layout, fine illustrasjoner og uthevinger i margen. Dette har gjort boka mer levende og lettlest. Han har kontakter i Riga i Latvia som har trykket boka billig for oss. Nylig kom det dermed en lastebil fra Latvia med en hel pall med bøker levert utenfor kommunehuset i Korgen. Spent var vi på å se hvordan den tok seg ut. Vi syns selv at boka ble veldig fin, og vi er takknemlig for all hjelp vi har fått fra Dag. Uten han hadde vi heller ikke kunnet selge boka såpass billig som vi nå gjør, til 300 kroner eksemplaret, avslutter Harald.
Salg av bok
I boka fortelles mye om hva som har skjedd i Korgen tilhørende dalfører gjennom hundre år, sett gjennom en forenings øye. Boka vil nok være av interesse for mange innbyggere i og fra kommunen, selv om de ikke har vært medlemmer av foreningen. Alle kvinnene som har vært formenn av foreningen i de hundre år foreningen har eksistert er behørig presentert, de fleste av dem presentert med portrettbilder og en presentasjon om litt av livet til hver enkelt av dem. Det er mange myndige damer på et brett som står bak mye av framveksten av folkehelsa i bygda, og vi kan være dem en stor takk skyldig.
Etterhvert som det offentlige har påtatt seg ansvar for store deler av det som saniteten har stått bak, har mange av deres oppgaver blitt overflødige, og for mange av oss en selvfølge. Som for eksempel ambulanse, legeskyss, mammografitjenester, helsestasjon, fødehjem, barnehage, bygging av hjem til psykisk utviklingshemmede og bygging av varmebasseng til revmatikere. Det er ikke mindre enn imponerende å lese alt det disse kvinnene har fått til opp gjennom årene. Selvsagt i samarbeid med sine menn som også så ofte bidrog med snekring, maling, kjøring, bæring og som også «tillot» sine koner å drive med det frivillige foreningsarbeidet.
Kvinnene har forent seg gjennom saniteten landet over, og har vist en enorm dugnadsånd i over hundre år. Den lokale kvinnehistorien er nå behørig dokumentert i ei flott bok av Esther Villmones Ødegård og Harald Brygfjell. Boka selges på julemessa på samfunnshuset i Korgen til helga, både lørdag og søndag. Forfatterne vil senere også være tilgjengelig for kjøp av boka.
