Hemnes kommune har i likhet med mange kommuner i Norge hatt et prosjekt i ett år med det formål å starte opp kommunal frisklivssentral. Nå er prosjektet landet, og fungerende leder, Karoline Hatten, forteller gjerne Avisa Hemnes` lesere hva dette går ut på.
En småkald novemberdag tar Karoline Hatten imot avisen i andre etasje i Korgen omsorgssenter. Vanligvis er det folk med ulike helseutfordringer som er besøkende.
— Kan du fortelle hvordan dere har utviklet frisklivssentralen i Hemnes?
— Vi startet opp i desember 2015 med ei prosjektgruppe der jeg som prosjektleder er den eneste i gruppa som jobber med frisklivssentralen til daglig, forteller Karoline.
Prosjektet var ment å vare i tre år for deretter å gå over i en permanent ordning i kommunen.
— Nå er det meste av forarbeidet gjort, og tilbudet er allerede satt i verk. Det vil derfor mest sannsynlig bli et kortere prosjekt, og forhåpentligvis en fast ordning allerede fra nyttår. Dette blir tatt opp i budsjettbehandlingen i kommunestyret nå i desember, og vi vet dermed ikke så mye før dette er ferdigbehandlet.
I budsjettbehandlingen ligger det inne at Frisklivssentralen i første omgang skal være ett årsverk, som jobber direkte med frisklivsarbeid. Andre tjenester som allerede finnes i kommunen skal integreres i denne helseforebyggende tjenesten, for eksempel deler av rus- og psykiatritjeneste og kommunal fysioterapeut.
— Er det lovpålagt å ha frisklivssentraler i kommunene, og hvilke tilbud er vanlig å knytte til slike sentraler?
— Nei, det er ikke lovpålagt, men alle kommuner er pålagt å ha en form for organisert forebyggende helsetjeneste. Frisklivssentral er bare én måte å gjøre dette på, og som begynner å bli mer og mer utbredt i Norge.
På grunn av store forskjeller i antall innbyggere i norske kommuner vil naturlig nok tilbudet og antall ansatte ved frisklivssentralene variere. En frisklivssentral skal gi kunnskapsbasert hjelp til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt. Frisklivssentralene kan i tillegg tilby kurs i mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB), veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner.
Mange frisklivssentraler har egne tilbud til barn og unge og deres foresatte, eldre og innvandrere. I Hemnes er det satt en nedre aldersgrense for bruk av Frisklivssentralen til 18 år.
Lavterskel
Karoline forklarer at tilbudene gis i egen regi og/eller i samarbeid med andre aktører eller nabokommuner. Frisklivssentralen samarbeider og har oversikt over og kjennskap til offentlige og private tilbud og tjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Deltakerne ledes videre til disse når dette er aktuelt.
— Frisklivstilbudet er et lavterskeltilbud, altså et tilbud for alle som oppholder seg i kommunen. For tiden er det kun jeg som jobber direkte med frisklivstilbud i 50 prosent stilling, vi har derfor måttet gjøre noen begrensninger, slik som en nedre aldersgrense på 18 år. Vi har valgt å sette i gang med frisklivsresept (som innebærer individuelle helsesamtaler og gruppebasert trening) og avventer litt med å holde kurs selv. Nå i november kjører vi i gang et røykesluttkurs gjennom vår bedriftshelsetjeneste hos Stamina på Mo. Da kommer det kursholdere hit til Hemnes kommune og holder kurset.
— I Hemnes er vi så heldig at vi allerede har etablert tilbud om kurs i mestring av depresjon og kurs i mestring av belastninger gjennom rus- og psykiatritjenesten. Det er flere av de som jobber i denne tjenesten som har gjennomgått ulike kurslederkurs, og som med jevne mellomrom kjører disse kursene. Selv har jeg vært på kurslederkurs i søvnmestring, og håper på å kunne arrangere et slikt kurs over nyttår. Søvnproblematikk er svært utbredt i Norge, og har derfor blitt et satsningsområde ved frisklivssentralene i Norge.
— Hvordan når dere ut til innbyggerne?
— Den første tiden gikk med til å kartlegge kommunens behov og eksisterende tilbud. I denne perioden ble det bestemt at vi ønsker at deltakere skulle komme til frisklivssentralen via henvisning fra enten NAV, fastlege, annet helsepersonell eller arbeidsgivere. Alle henviserne har fått utdelt egne «reseptblokker» hvor de gir deltakerne en frisklivsresept, og da kan de delta hos oss.
Frisklivsresept
Frisklivsresepten varer i tre måneder, og starter med en strukturert samtale, hvor de ser på muligheter og mål for perioden.
— Etter tre måneder gjennomføres en ny samtale hvor deltaker evaluerer perioden og egen helse. Resepten gir mulighet for oppfølging gjennom faste individuelle samtaler og gruppebaserte treningstilbud. Vi gir også tilbud om fysiske tester ved oppstart og retesting etter endt periode.
— Kan du si mer om hvordan frisklivssentralen er organisert?
— Da prosjektet startet opp var det fysioterapeut/manuellterapeut Jennifer Michaelsen som fikk jobben som leder for Frisklivssentralen i Hemnes, i halv stilling. Hun er nå ute i svangerskapspermisjon og jeg er nå vikar for henne fram til mai 2017. Per i dag er det dermed jeg som jobber med den daglige driften av frisklivssentralen og jeg har halv stilling her. I tillegg er den kommunale fysioterapeuten inne med et par treningsgrupper i uka. Etter endt prosjektperiode ligger det i planen at det skal være ett årsverk direkte knyttet til frisklivssentralen, enten med én person i full stilling eller flere som deler.
Målet er å få koordinert kommunens forebyggende helsetjenester slik at ikke flere gjør samme jobben, men at alle tjenestene samarbeider for å få et best mulig tilbud. Frisklivssentralen vil bli organisert under helsetjenesten som en del av kommunens helsetilbud.
— Det blir derfor naturlig å tenke at hele helsetjenesten blir frisklivssentralenes samarbeidspartnere. Frisklivssentralen er et helseforebyggende lavterskeltilbud, og håpet er å forebygge utviklingen av livsstilssykdommer slik at belastningen på andre helsetilbud etterhvert blir mindre. Vi ønsker å være med på å snu utviklingen fra å måtte behandle livsstilsproblemer til å forebygge problemene før de blir store. Forebygging er en mye bedre og billigere metode enn brannslokking og behandling etterpå når sykdom er etablert. Også med tanke på de menneskelige omkostningene.
Sentralen er som nevnt å finne ved omsorgssenteret i Korgen, om dette blir en permanent løsning er imidlertid ikke avklart.
— Vi jobber stadig med å finne den beste lokaliseringen, og i dag ser vi at det er veldig greit å være i nærheten av den kommunale fysioterapeuten som også bruker trimrommet, hvor vi har vært så heldige å kunne fylle opp med mange nye trimapparater, sier hun, og presiserer at tilbudet er for alle innbyggerne i hele kommunen.
— Jeg tar kontakt med de deltakerne som er henvist til meg, og så avtaler vi når vi skal møtes for en oppstartende helsesamtale. Treningen vil i all hovedsak foregå i Korgen, det er mest praktisk og effektivt med tanke på disponibel arbeidstid og nærhet til trimrom og kontor. Jeg må forsøke å rekke over mest mulig i bare halv stilling, forklarer Hatten.
— Kan du fortelle om målgruppa, og hvorfor det er behov for en frisklivssentral?
— Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Målet er at de blir i stand til å fortsette med egen aktivitet eller i andre lokale tilbud etter deltakelse på frisklivssentralen. I oppstartsfasen av prosjektet brukte vi folkehelseprofilene for Hemnes kommune for å kartlegge problemområdene i befolkningen. På kort sikt vil vi kunne sammenlikne testene vi gjør ved oppstart og avslutning av en reseptperiode, da vil vi gå gjennom både psykisk og fysisk helse hos den enkelte deltaker og vi gjør en vurdering både med fysiske tester og deltakerens oppfatning av egen helse. På lang sikt håper vi at vi kan se at den generelle folkehelsen i kommunen blir bedre ved at man forebygger helseproblemer i stedet for å vente til et helseproblem må behandles.
— Er det gjort erfaringer andre steder i Norge?
— Frisklivssentral er nå blitt et godt etablert tilbud i over 250 kommuner i Norge. Gjennom prøving og feiling har over halvparten av kommunene i landet kommet fram til at dette er den beste måten å organisere forebyggende helsearbeid på. Alle frisklivssentraler i Nordland og Buskerud møtes en gang i året for faglig påfyll, det er de to fylkene som har kommet lengst i arbeidet med å etablere frisklivssentraler.
Helhetlig helse
— Hvordan jobber dere forebyggende med fokus på fysisk og psykisk helse?
— I frisklivssentralen ser man på den helhetlige helsen. Ved første individuelle samtale går vi gjennom et kartleggingsskjema sammen med hver deltaker som fanger opp både fysisk og psykisk helse. Man veileder deltakerne i hvordan ett aspekt av helsen påvirker et annet. I helsesamtalen setter deltakeren seg mål og kommer med ønsker for egen helse, man begynner med det man synes virker lettest å forandre på eller tar tak i det som er viktigst.
Frisklivsresepten gir tilbud om individuell veiledning, kommunale kurs, og gruppebasert trening i tre måneder, men deltakeren kan selv bestemme om de ønsker å fortsette på ny reseptperiode når det første er avsluttet.
— Dersom frisklivssentralen blir godt etablert og velfungerende, vil alle innbyggerne som enten har utviklet eller står i fare for å utvikle livsstilsproblemer og -sykdommer nyte godt av dette tilbudet. Her får deltakerne veiledning i hvordan de selv på best mulig måte kan ta vare på egen helse.
Flere grupper i sentralen er allerede i full vigør.
— To ganger i uka er vi ute og går i gruppe med så høy intensitet som den enkelte klarer. Da går de i 30 minutter en vei, og 30 minutter tilbake. Slik vet vi at hver enkelt deltaker går så langt som de klarer, og det blir individuelt tilpasset, selv om de tilhører ei gruppe. Så har vi motbakkeløp i gruppe med kommunal fysioterapeut, Maren Holmen, en gang pr uke. Vi har styrketrening inne, enten i gruppe eller individuelt, en gang pr uke, og til sist har vi ei gruppe med fokus på fallforebygging, med fysioterapeut. Det er for de eldre på omsorgssenteret. Men også andre som har falt og brukket lårhalsen kan bli med. Der kan til og med de som sitter i rullestol delta, avslutter Karoline Hatten.
INTERESSE
Det er ingen tvil om at Karoline Hatten er engasjert i det hun holder på med og brenner for forebyggende arbeid. Hun er spent på hva politikerne vil bestemme seg for i desember. Om frisklivssentralen blir vedtatt videreført så forteller hun at lesere som blir interessert i å delta på noen av disse tilbudene kan ta kontakt med sin fastlege, eller sin arbeidsgiver eller NAV for å få henvisning til deltakelse, en frisklivsresept.
