Første søndag i advent arrangerte Else Hoff og Frank Berg julemarked på Brattli Gård i Bleikvasslia. I tillegg til å by fram en masse heimelagde kjøttprodukter og bakervarer hadde de også trevarer, strikkevarer og skinn til salgs.
På våre breddegrader er været svært usikkert, men arrangørene satset på godt samarbeid med værgudene og avviklet det meste utendørs. Dagene i forvegen var været ganske uegnet til utendørs aktiviteter, men søndagen viste værgudene sin velvilje. Oppholdsvær og stille klarvær skapte en fin ramme rundt arrangementet som lokket mange kjøpelystne besøkende til gårds. Man hadde telt tilgjengelig som kunne brukes om nødvendig, men disse ble det ikke nødvendig å ta i bruk.
Hele gårdstunet var tatt i bruk, og noe av salget foregikk under tak i redskapshus og garasje. Både selgere og kjøpere syntes å like denne formen for handel.
Underholdning
Åpningen var satt til kl. 12.00, og allerede da var det samlet mange som ville sikre seg det de var ute etter. Odd Jarle Hansen opptrådte med god julemusikk der bl.a. nordnorsk julesalme skapt den rette førjulsstemningen. Han benyttet anledningen til å by fram noe av sin musikk på CD, noe som vakte interesse hos folk som vet å sette pris på hans musikk.
De yngste av de frammøtte fikk også et tilbud som de satte pris på. Her var det nemlig mulighet for en kjøretur med ponni og vogn. Kjøreturen var ikke særlig lang, men denne aktiviteten var nok en eksotisk opplevelse for mange som ikke på forhånd hadde stiftet kjennskap med denne formen for framkomstmiddel.
Da skumringen begynte å melde sin ankomst, var det anledning til å gå i fakkeltog for de som ønsket det. De mange faklene skape en nærmest trollsk stemning i det begynnende mørket.
En dristig idé
– Hvorfor julemarked på gården? Vi retter spørsmålet til Else Hoff.
– Det er fordi vi ønsker å skape glede og samhold i bygda, og ikke minst for å holde i hevd gamle mat- og håndtverktradisjoner. I tillegg trives jeg godt med å skape slike aktiviteter på gården, svarer hun.
Arrangementet er noe helt nytt i sitt slag i bygda, og ganske dristig med tanke på å få det til å bli høvelig vellykket økonomisk.
– Hvem var det som fikk ideen om et julemarked, og som tok ansvaret?
– Det hele var mitt påfunn. Ideen ble født på en biltur til Trondheim. Jeg kjørte alene og ned gjennom Namdalen tenkte jeg at jeg har lyst til å lage et julemarked, og jeg har lyst til å gjøre det på min gård. Og slik ble det. Nå har vi laget mat, bakt og videreforedlet kjøtt av egen produksjon, fortsetter Laila.
Det rike utvalget av produkter bærer tydelig preg av at forarbeidene har vært krevende for arrangørene. Av egen produksjon finner vi mange varianter av sauekjøtt som lammerull, lammelår, røkt pølse og lammeklubber. For de som måtte ønske seg et beredt saueskinn var også slike til salgs.
Av tilbud utenom gårdens egne produkter var det flere bakervarer, strikkeprodukter, reinskinn, tørket reinkjøtt som var tilberedt etter gammel tradisjon et rikt utvalg av tresløyd. Sæterstad Gård ved Røsvatnet var også representert med noen av sine varer.
Ekstrainntekt
Gårdsdrift i vår del av landet regnes ikke for å være særlig lukrativt økonomisk. Frank Berg håper at julemarkedet kan vise seg å ha livets rett, og at det kan bli en årlig foreteelse.
– Tror du at dette kommer til å gi økonomisk gevinst?
– Ikke første året, svarer han og fortsetter:
– Det har vært store utgifter til investering i utstyr og produksjon som skal dekkes. Men vi håper at det skal gå såpass bra at vi ser det mulig å fortsette i årene framover slik at det kan bli et tilskudd til driften i framtida.
Som et forsøk på å skape flere tilskudd til lønnsomheten på gården har Else flere tiltak hun vil prøve.
– Vi kommer til å prøve med gårdsbutikk som i første omgang vil være åpen to søndager før jul. Der vil vi selge mange av de samme produktene som vi har i dag.
I følge boka Hemnes Gård og slekt ble Brattli gård tatt opp tidlig på 1700-tallet. Den har vært i Frank sin slekt heltfram til idag. Brukerne var leilendinger fram til 1924 da Frank sin oldefar, Kristen Davidsen i 1925 fikk kongeskjøte på gården for 2400 kroner.
Fram til 1970-tallet var melk hovedproduksjon på gården. Da gikk man over til sau.
Det at brukerne prøver nisjer for å få driften til å lønne seg, er et godt tegn for bygda og kulturen her.
