På Olsenhågen skjer det hver torsdag. Høstfargene lyser opp, mens blyantene setter sine strek på skisseblokkene.
Denne mørke og kalde torsdagskvelden i november var det fem amatørkunstnere på plass på Olsenhågen. En gjeng møtes der en gang i uka for å kose seg med hobbyen sin, skravle litt, og tørre å utfordre og utvikle seg selv på ting de føler at de ikke behersker fullt ut.
Selv om antallet ikke var så veldig stort gikk praten lystig og lett. Mest om ting og tang, men også om maleteknikker og utstyr for dette.
– Hvorfor denne aktiviteten nå i høstmøtet?
– Dette er jo den beste tida for å være sammen og ha en hobby som kan deles med flere, sier Frode Fagerheim, som er en av initiativtakerne til malekveldene. Her er det folk som maler, tegner, tusjer, og bruker data for å uttrykke seg.
– For meg personlig har jeg erfart at det er vanskelig å prioritere å male hjemme. Lysten til å male er der, men andre ting i hverdagen blir fort prioritert foran malingen. Når jeg derimot er med i en slik gruppe setter jeg av tid, møter opp, og kommer i gang. Når jeg først er i gang surrer maleriene jeg holder på med oppi hodet hele uka, og det gjør at jeg plutselig tar frem malesakene hjemme også, sier Frode.
– Når jeg maler eller tegner tar det ikke lang tid før alt fokus er på det jeg holder på med. Det gjør at det rett og slett ikke er plass til grubling over hverdagens problemer. Jeg får en fin pause fra livets mange utfordringer. Selvfølgelig tøyser og tuller vi også, og så drikker vi kaffe og te, forteller han.
– Vi startet opp i slutten av september i år, og på det meste har vi vært 11 stykker her. Antallet varierer fra gang til gang, men uansett antallet så har vi det alltid trivelig. Dette er kvelder som er åpne for alle som vil prøve seg som «kunstner», eller bare vil se om dette passer, fortsetter Frode Fagerheim.
– Alle som er her holder på med forskjellige ting, noen er nybegynnere og andre er mer erfarne. Vi legger ikke opp til noen konkurranse i å være flinkest, men gleder oss over eget og hverandres arbeid, uavhengig av stiler og ferdighetsnivå, sier Frode med et smil.
– Det er veldig inspirerende å se hva andre holder på med, og vi utfordrer oss selv og hverandre til å uttrykke oss fritt, og sprenge litt grenser for hva vi tør gjøre, og tør å tro på det vi kan.
– Konseptet med slike kvelder ble første gang forsøkt her først på 90-tallet en gang. Jeg har tegnet litt hele livet, så jeg var jo med den første gangen også. Når det gjelder å uttrykke meg benytter jeg også fotografering. Maling har jeg som sagt forsøkt meg på siden 90-tallet, og da mest naturalistisk. Men jeg opplevde meg selv til å være alt for pirkete. Nå bruker jeg grovere pensler for å få frem en røffere stil, vi får se hvordan det går, sier Frode mens han kliner til med penselen.
Samboerparet Kristine Fagernes og Albert Rønning Fjeldavli er på plass denne kvelden også. Albert sitter med skisseblokk og blyant, mens Kristine prøver seg med maling. Begge er dypt konsentrert om oppgavene, men svarer og forteller gjerne om det de holder på med.
– Jeg er ingen kunstner, men jeg liker å prøve på noe nytt, og utfordre meg selv. Jeg har tidligere forsøkt å tegne, men får aldri til ansikter, røper Kristine
– Jeg liker nok kanskje best å tegne, men jeg prøver å male litt også, forteller Albert. Pappa har lært meg en god del teknikk, men det å gjøre strekene selv er jo noe annet, men kjempemorsomt. Jeg gleder meg nå til hver torsdag. Da vet jeg at jeg får gjort noe jeg liker, og erfarer jo at jeg oftere setter av tid hjemme for å drive med tegning og maling, sier Albert.
Anne Marie Skjæran er en dame som har malt i mange år, men som mange andre får pauser av og til i kreativiteten.
– Jeg tror nå det er åtte år siden jeg malte sist. At disse kveldene kom i gang igjen er kjempeflott. Jeg prioriterer da malingen på en helt annen måte, og ser jo at penselen kommer frem hjemme også nå, sier Anne Marie.
– Det som er så fint her er at ingen er mestere. Vi gjør det vi liker, og har det hyggelig og fint sammen. Om et bilde blir ferdig på en uke eller ti uker spiller ingen rolle.
Maiken Marsfjell er nytilflyttet innbygger på Hemnesberget, og har allerede funnet fram til Olsenhågen.
– Jeg flyttet faktisk hit i denne uka, forteller Maiken, og det er jo helt fantastisk å finne en slik flott gruppe her oppe på Olsenhågen.
– Jeg har lenge brukt tusj for å finne frem mitt eget uttrykk i det jeg gjør. Men bruker også maling og kritt til tider. Det er så fint og trivelig her, og det at vi inspirerer og gir hverandre tilbakemeldinger liker jeg godt, sier Maiken
At de som er tilstede på slike kvelder har finner stor glede av å være der er helt sikkert, og alle sitter igjen dypt konsentrert etter å ha blitt forstyrret et avisen.
