En studie i hvilke muligheter som ligger i utvikling av Okstindmassivet og omliggende daler er nå i utarbeidelse. Ikke alt der har sin fulle forankring lokalt.
Besøksforvaltningsprosjektet er en selvstendig del av Okstindan natur- og kulturpark, som gjelder Okstind-området mellom anna med tilrettelegging for besøkende, landskapsanalyse og mulighetsstudie. Dette prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet med kr 645.000 og Hemnes kommune kr. 255.000. I tillegg kommer egeninnsats. Prosjektet skal være ferdig i løpet av 2016.
Fagmessig utredning
Kartleggingsdelen av studien er gjennomført av bedriften Naturverkstaden Valdres ved konsulent Hanne Lykkja. Ho har årelang erfaring innen fagområdet, blant anna også fleire større utredninger i Sør-Norge.
Med seg har ho hatt Tone Telnes i Feste landskap og arkitektur, slik at det er absolutt stor bredde bak opplysningene i kompendiet som nylig ble lagt fram på åpent møte i Korgen. Fra kommunens side har Agnes Arnardottir hatt føring med deler av prosjektet, mens Håkon Økland er den som handterer totalopplegget.
Befaringer i tilkomstområdene
Framlegginga for innspill denne gang tok for seg de fem hovedinnfallsportene til fjellmassivet Okstindan. For lokalbefolkninga er jo mye av dette kjent stoff, men kanskje er man noe «heimblind» i enkelte henseender. Det kan se ut til at personer utenfra må hit og fortelle de fastboende at de har noen fabelaktige områder å vise fram.
Nå er det jo konsulentenes mål å sette søkelys nettopp på slike plussvarianter. Og disse har de funnet i stort monn. De fem atkomstvegene har sine heilt ulike karakteristikker og fortrinn, og det ikke bare landskapsmessig. Lykkja hadde i sin framvisning samla et vell av gode grunner til at Okstindan virkelig har muligheter. Gruppa hennes hadde mellom anna besøkt alle steder, som Kjensvatn, Leirbotnet, Bleikvassli/Bleikvatnet og Røsvatnet. I følge hennes oppsummering har området et meget variert, spennende og rikt spekter av opplevelser å tilby, deri innbefatta noen muligheter for eventyr i natur og historie, overnatting og bevertning. Det man mangler er nok et mer omfattende aktivitetstilbud – spesielt hvis man tenker heilårlig – samt at transport kan by på utfordringer.
Trangt i Leirskardalen
De frammøtte blei invitert til å komme med kommentarer. Her sprikte det nok en god del, fra meget imponerte til atskillig meir lunkne. Tare Steiro fra Statskog, som uten sammenligning er største grunneier i området, la fram de tanker som ligger til grunn for deres interesser i saka. Disse er av såvel forvaltningsmessig som næringsmessig karakter. Det gjelder å utnytte med forsiktighet, foreta noe tilrettelegging, og høsting i form av jakt og fiske.
Problemet synes å være tydeligst og mest prekært i øvre del av Leirskardalen. Det gjelder da i hovedsak biltrafikken, som nå har økt formidabelt etter at besøksinteressen for Rabothytta har steget. Imidlertid er ikke trafikksjenansen av ny dato, og fleire av oppsitterne meinte det nå må tas hensyn til deres krav. Det kan være snakk om at vegen stedvis bør legges om, men det som ligger nærmest nå er vel utplassering av fartsdempere på fylkesvegdelen; dette i følge Statens vegvesen. Det foreligger også en kalkyle for en mindre omlegging av vegen nedenfor Tverå gård øverst i dalen.
Besøksforvaltning
Håkon Økland hadde fra kommunens side en del oppklarende kommentarer, eksempelvis på spørsmål om videre kraftutbygging i området Mørkvatnet og besøkendes rettigheter etter Friluftsloven. Han kunne også opplyse at Lykkja og Telnes skal komme med sin analyse av landskapsressursene og mulighetene det kan gi for en aktiv besøksforvaltning av området i sin rapport i desember. En videreføring vil blant anna avhenge av resultatene av mulighetsstudien og om det lykkes å finansiere et oppfølgingsprosjekt der målet i så fall vil være en konkret besøksforvaltningsplan med tilretteleggingstiltak.
