En siste bortekamp på Vega og en fotballfest med resten av laget så var det slutt. Nå skal Jens Falmår på hytta.
Allerede som 14-åring var Jens Falmår i gang med det som skulle bli en lang og fin fotballkarriere i Korgen. Med unntak av et langt skadeavbrekk og to korte perioder på Mo har veteranen spilt for de hvite og røde gjennom hele karrieren. Men nå er det slutt, og karrieren ble kronet med mål og seier i siste kamp mot Vega.
– Nå har jeg spilt fotball i over 30 år og passert 400 kamper for Korgen. En passende milepæl å nå før man la skoene på hylla, smiler Falmår.
Stortalent og storhetstid
Han var et stort talent allerede fra ung alder, og ble en viktig del i det som må kalles storhetstiden i Korgen IL, perioden på tidlig 90-tall.
– Jeg husker jeg begynte i Korgen i 86/87. Det var en utrolig tid, med opprykk og kretsfinaler. Det er kanskje de beste minnene jeg har med meg fra karrieren. Opprykk fra 6. divisjon til 5. divisjon. Fra 5. til 4, og så opp til det som var Hesa-nivået den gangen, 3. divisjon.
En tid med et godt lag på banen, et godt team rundt laget, og ikke minst et fantastisk hjemmepublikum.
– Vi slo Mosjøen og holdt et opprykksjagende og hardtsatsende Mo/Bossmo til 0-0 på hjemmebane med 500 tilskuere på tribunene, minnes Falmår. – Det var helt utrolig.
At hjemmestøtten betyr noe skjønner man når man ser resultatene fra bortekampene mot de samme lagene, 9-0 og 10-0.
– Joda, det har vært nedturer også. Bortekampene i Hesa var ikke alltid like gode, og jeg har vært med på nedrykk også. Flere ganger, ler veteranen.
Divisjonsvandrer
Med Korgen spilte altså Falmår fra 6. til 3. divisjon. Men med hans talent fikk også de største klubbene på Mo opp øynene, og han har spilt i 2. divisjon, i landsserie.
– Jeg ble hentet til Mo/Bossmo i 1996. Samarbeidsklubben ble stiftet i 1995, og satset hardt med Mike Speight som trener.
Engelskmannen med spillerfortid fra Sheffield United og Blackburn var beryktet for knallharde treninger.
– Det var 5-6 treninger i uka, og noen av dem var harde, ja. Nå ble det av forskjellige årsaker ikke så lang karriere i Mo/Bossmo, men det var veldig lærerikt og gøy å ha vært med på.
Tilbake i Korgen var han en viktig del av laget frem til 2001. Da kom det en ny sjanse på Mo.
– Mo spilte i 2. divisjon på den tiden, og det var bortekamper mot Troms- og Oslo-lag. Motivasjonen var god, og vi hadde det morsomt, forteller Falmår.
Men heller ikke denne perioden på Mo skulle vare så lenge, dessverre.
– I en bortekamp mot Harstad skadet jeg kneet. Gjennom fire år var jeg inn og ut av Rana Sykehus uten at legene fant ut hva som feilet det.
En tung tid, ikke kunne han spille fotball, og selv om han klarte å jobbe 100% hemmet kneet ham også i det daglige.
– Redningen ble en turnuslege. Han oppdaget at jeg hadde avrevet korsbånd i 2005. Da ble jeg operert på Bærum sykehus i en veldig vellykket operasjon. Siden da har jeg ikke hatt problemer med kneet, sier Falmår. Glad for resultatet av operasjonen, men kanskje litt bitter for at de beste fotballårene forsvant med kneskaden.
Comeback
Så det ble comeback for Korgen i 2007, et Korgen-lag helt forskjellig fra storhetstiden på 90-tallet.
– Laget lå litt nede, ja. Jeg ble faktisk spurt i forbindelse med at de var for lite folk til en bortekamp mot Lurøy. Sammen med Terje Ånonli ble jeg med slik at Korgen klarte å stille lag.
Og Falmår og Ånonli syntes det var for ille at gamleklubben deres slet, og sammen tok de etterhvert over treneransvaret.
– Terje var hovedtrener, jeg assistent. Det fungerte greit, og vi trente laget sammen ut 2010-sesongen. Det ble litt mer trøkk og bedre stemning i klubben, og vi hadde jo til og med B-lag et par sesonger, smiler Falmår. – Resultatene var vel også greie, vi rykket opp til Hesa i den siste sesongen.
Straffeekspert
De siste årene har laget vært ledet av Jardar Valåmo, med en pliktoppfyllende og god Jens Falmår som en viktig del av laget.
– Ja, jeg har trivdes godt. Som vanlig spiller er det litt mindre ansvar, og det er fint å kunne konsentrere seg om å spille.
Som indreløper har Falmår hatt løpsstyrke, overblikk og teknikk som sine beste egenskaper, og han har også vært brukt som spiss. Nærmere tresifret antall mål har det blitt gjennom karrieren. Men han er også en habil keeper.
– Jo, jeg har noen kamper som keeper etterhvert. Jeg stod en del i mål i barnefotballen, og så ble det noen kamper når jeg ble senior også.
Spesialiteten er straffer. Det er mange som har kommet til kort fra 11-meteren når han stod på streken.
– I 1987 var det slik at det ble straffesparkkonkurranse hvis kampene endte uavgjort. Da ble jeg ved et par anledninger byttet inn som keeper før den startet, mimrer Falmår.
Faktisk var han en så lovende keeper da han var ung at Rana Blad hadde et oppslag med tittelen «Keepertalentet som ikke vil bli keeper» om ham, men selv har han alltid helst ville score mål, ikke hindre mål.
– Det er jo greit å stå i mål, men det har alltid vært morsommere å spille ute, ler han.
Også i årets sesong måtte han trå til noen kamper som keeper, etter at Mats Buskli ble skadet.
Vil savne det sosiale
Årets terminliste ble slik at avskjedskampen ble en bortekamp – på Vega. Hva passet vel bedre enn å avslutte med seier og mål?
– Joda, det ble en ok sesongavslutning. Det er synd at vi ikke tok seriemesterskapet, men det ble nå slik. Og så var det jo en morsom siste kamp, både på banen og som tur.
For når Falmår trekker frem det han vil savne når han ikke lenger er en del av laget i Korgen, så er det det sosiale.
– Treninger, kampene, og det å være en del av et sånt fantastisk miljø. Når jeg er med så er jeg med 100%, og jeg føler jeg har bidratt godt både på trening, kamp og doning. Og det kommer jeg til å savne, helt klart.
Mens det hjemme sitter ei som kanskje synes det er greit at han endelig legger opp?
– Det blir mer tid til hytte og turer, og ikke minst familie. Det har vært mange fine vår- og høsthelger med fotball i stedet for hytte og turer, påpeker han. – Jeg har jo også mistet litt tid med barna, men nå er de så store at det spørs om de vil være sammen med meg, ler han.
Men de siste par sesongene har far og sønn spilt sammen, noe veteranen synes har vært gøy.
– Det gav meg litt ekstra motivasjon de siste sesongene, det å kunne spille far og sønn på samme seniorlag. Det er gøy!
Årets spiller
Da Korgen IL hadde sin fotballavslutning på Korgfjellet i helga vanket det utmerkelser på veteranen. Pokal for 400 kamper og utmerkelse som årets spiller.
– Det er gøy å bli satt pris på, det er jo det. Og det har vært utrolig morsomt å være med.
Men nå er det altså slutt, eller er det egentlig det?
– Jeg har aldri vært uten fotball når jeg har vært frisk. Og da jeg var skadet var jeg trener i barne- og ungdomsfotball. Så det blir litt rart å være helt uten.
– Men det er slutt nå?
– Man skal vel aldri si aldri, og jeg kom jo tilbake en gang det var fryktelig lite folk. Det er klart, sliter man med å stille lag kan det jo være jeg blir med i en enkelt kamp. Men som skikkelig, ordentlig aktiv spiller er det slutt nå.
– Enn som trener?
– I barne- og ungdomsfotball? Jeg tror det å være trener på seniornivå vil ta for mye tid, men det er moro med barn og moro med fotball, smiler en fotballveteran. – Det kan kanskje i såfall være at jeg får mulighet til å være i et annerledes fotballmiljø fremover?
==========================================================================
Tre om Jens:
Are Stenvoll, lagkaptein Korgen
Jeg kom til Korgen i 2007, og la merke til Jens med en gang. Man så at han hadde spilt fotball på høyere nivå, og han var utrolig lett å spille sammen med. Han forstod spillet og kunne holde høyere balltempo enn de fleste andre.
Han har en presis pasningsfot og er en hardtkjempende liten terrier. Han har vært en bidragsyter i alle år jeg har vært her, både på og utenfor banen. En lagspiller som setter laget foran og tar hensyn til medspillere. Han kan være bestemt og vet hva han vil, og setter krav til medspillerne på en konstruktiv måte. En fyr det er lett å bli glad i og som sprer godt humør i spillergruppa. Jens er en meget god fotballspiller, rett og slett, som det blir vanskelig, om ikke umulig å erstatte.
Jardar Valåmo, trener Korgen
Jens er en spiller med bred erfaring og gode ferdigheter. Han kan bekle flere roller i et lag, også keeper, men er kanskje best i de offensive posisjonene. Har har gode holdninger til trening og egen helse, og stiller høye krav til både seg selv og lagkameratene. En humørspreder med glimt og øyet og en kjernekar. Fremstår som en meget solid kar som setter familien høyt.
