I disse klimaendringstider fortelles vi at breene minker. Men hva skjer i Okstindan?
Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat (NVE) har det offentlige ansvar for kontroll med alt ferskvatn i Norge. Mye av dette er fortsatt bundet i breene våre. Men det minker. Okstindbreen må også følges nøye, da den tilfører vatn til kraftverkene i Hemnes og Rana.
På tørre og varme somre smelter det mer av isen og tilførselen øker. I kjølige år med mye
regn, magasinerer breen vann, mens vatna fylles av nedbøren.
Punktmålinger
I en tiårsperiode nå har Kjell Harald Nesengmo fra Bjerka hatt oppdraget med en gang i året å finmåle breutløpere på to steder i massivet. Han er utdanna sveiser, metallurg med ingeniørtittel. For tida er han tilsatt ved Fauske videregående skole.
– Dette er en kremoppgave. Hvert år i september har jeg denne flotte turen i østre område av Okstindan. La gå at det blir lange dagsmarsjer, det har jeg forresten godt av. Men det er alltid trivelig å komme tilbake hit, et sted hvor jeg har vanka mye i yngre år, sammen med far.
Og nettopp gjennom faren Oddbjørn Nesengmo var det Kjell Harald kom inn i måleroppdraget, da Oddbjørn var hyttevert ved Kjensvasshytta, og en NVE-representant dukka opp og spurte om råd. Fra 2006 har så Kjell Harald tatt sine frontposisjonsmålinger ved Corneliussens bre, og Austre Okstindbreen.
Berg i dagen
Fra dokumentasjonen bare de siste ti år er det tydelig at Okstindbreen krymper. Kjell Harald måler fra sine fastpunkt med laser, samt tar fotografier. Hans tabeller viser at Corneliussen har gått tilbake heile 155 meter, og henger nå på en bratt fjellpynt, der det smått raser steiner i alle størrelser utfor. Okstindbreen har trukket seg 190 meter tilbake, 28 meter det siste året.
Og den lille Rabotbreen kan faktisk forsvinne heilt om ikke mange år.
– Nå er det like før vi kan gå bergfast på tur mot Oksskolten. Men enn så lenge har jeg kryssa brefoten på blank septemberis, iført stegjern. Sprekkene er ikke noe problem på nær enden, der isen er tynn.
Bildene viser også tydelig at breen har tapt seg et betydelig antall meter også i tjukkelse.
Dette har ført til at Kjell Harald heretter må finne nytt fastpunkt for fotografering, da breen snart er skjult bak en bergnabb.
Friluftsmannen
For Kjell Harald er oppdraget et hyggelig påskudd for å oppsøke vill og vakker natur, der nytt landskap dukker fram etterhvert som isen smelter. Han gjør seg sine tanker både om bremassivet, og området ellers.
– Landskapet gror igjen. Færre beitedyr og gunstige vektsforhold er vel årsaken. Verre er det at en del arter ser ut til å gå sterkt tilbake som følge av det vi mennesker påfører naturen av diverse påvirkninger. Personlig mener jeg at Spjeltfjelldalen burde vært totalfreda, slik at dette enestående dalføret kunne forbli en urørt naturdel. Noe vi mennesker kunne få oppleve ved forsiktig friluftsbruk.
Dette sier naturbrukeren Kjell Harald Nesengmo, som tidligere var en habil orienteringsløper. Nå har han flytta sine navigeringsferdigheter opp i lufta, der han som aktiv paraglider har vært på landslaget i fleire år, med omfattende reisevirksomhet til konkurranser rundt i verden. Etter årets besøk i Okstindmassivet står Brasil for tur.
