Fler enn 600 jugoslaviske krigsfanger mista livet i slavearbeidet med den første vegen over fjellet. Det er en alvorstynget arv å bære med seg for våre dagers befolkning.
Riksantikvaren utlyste i fjor midler til å ta vare på krigsminner i kommunene. Vefsn og Hemnes har et felles ansvar for Korgfjellvegens historie, og minnet etter de to krigsfangeleirene som nazistene hadde i drift her. Resultatet ble en søknad om tilskudd til prosjektet «Blodveien». Tildelte midler skal gå til ei omfattende skilting på strekninga Osen-Korgen, oppussing av monumentene, og en dokumentarisk samling i en databank, med pedagogisk utforming til bruk i skolene.
Vennskapelig designgruppe
Det gjensidig gode forholdet som utvikla seg mellom krigsfangene og lokalbefolkninga 1942-43 førte til opprettelse av et storstilt vennskapssamarbeid fra 1970-tallet og utover. I tråd med de gode tradisjonene ble ei gruppe yngre aktive mennesker fra distriktet her og serbiske vennskapskommuner invitert til å forestå utforming av en skiltmal til informasjonsbruk.
Filip Popovic er grafiker bosatt i Beograd
Milica Nicolic , tekstforfatter, er daglig leder for «Scandinavian corner» i Beograd
Sandra Steffensen, illustratør fra Mosjøen
Simen Nyland, forfatter, regissør og animatør, Mosjøen
Rolf Fjellestad ved rådmannens stab i Hemnes er leder i den lokale gruppa for planarbeidet med de tre hovedtiltakene:
– I løpet av ei langhelg i juli ble de unge kunstnerne samlet. Først var de med på en befaring som omfattet Osen/Knutlia, veien over fjellet , og til slutt Fagerlimoen og Korgen.
Med på turen var Per Kristian Steinmo, Jim Nerdal og Rolf Fjellestad, som alle på bidro med å fortelle historien om Blodveien, samtidig som det også ble orientert om selve Blodveien-prosjektet.
Resten av helga benytta ungdommene til en felles idemyldring, som så endte i et første utkast til en profil for Blodveien. Prosjektgruppa syntes at resultatet fra en helg med jobbing var svært bra. Siden i sommer har det vært arbeidet med justeringer og detaljer. Hovedprofilen er nå til endelig sluttbearbeiding i Serbia. I tillegg til hovedprofilen, er det også utarbeidet forslag til to typer skilt ? ett stort i liggende format og et mindre stående skilt. Disse er tenkt plassert ut fra Osen/Knutlia i sør til Fagerlimoen og Korgen i nord. I alt sju skilt skal plasseres ut. Avhengig av økonomisk støtte, så er planen at alle skiltene skal være på plass før St.Hans neste år.
Nasjonal markering på Korgfjellet
23.juni 2017 er 75-årsdag for den første fangetransporten til tvillingleirene Osen-Korgen. Dette vil bli høytidelig markert med et større arrangement ved Fjellstua på Korgfjellet nettopp denne St.Hansdagen. Gjestelista er jo ikke klar ennå, men det vil komme representanter fra offentlige myndigheter såvel som vennskapsforeninger på Balkan og i Norge.
– Dette blir den nasjonale hovedmarkeringa for minnet etter de tragiske hendelser ved krigsfangenes arbeid med veganlegget, kan Jim Nerdal opplyse. Han sitter i styret for Vennskapforeninga Norge-Vestbalkan, og innehar dessuten viktige funksjoner i plangruppa på vegne av Vefsn kommune.
– Hovedhensikten er å få satt nytt lys på en litt avglømt del av Helgelands og Norges krigshistorie, samtidig som man hedrer minnet til dem som lot livet her, og styrker de positive vennskapsband mellom folkegruppene våre.
Nerdal kan videre opplyse at det vil bli en serie markeringer videre nordover heilt til Narvik, da denne strekninga av daværende riksveg 50 var hovedarena for de grusomheter som foregikk under vegbygginga.
– Tittelen «Blodveien» tar vi som en arv etter filmtittelen fra 1950-åra, da Sigurd Evensmo fikk laga en halvdokumentar om forholda rundt en slik fangeleir, med Knutlia/Osen som modell.