I forbindelse med Verdensdagen for forebygging av selvmord hadde det nyetablerte lokallaget i Hemnes, LEVE Hemnes, sitt første offisielle arrangement, både på Hemnesberget og i Korgen.
Forkortelsen LEVE står for «Landsforeningen for etterlatte etter selvmord». En del ildsjeler i kommunen som er nettopp etterlatte etter selvmord, med Iselin Villmones, Inger Lise Øren, Marita Tustervatn og Ronnie Øverleir i spissen, gikk i vår sammen om å starte opp et lokallag av LEVE i Hemnes. Det ble det aller første lokallaget av LEVE i Nordland, noe som også fylkeslaget i Nordland, som holder til i Bodø, er fornøyd med.
– Det var naturlig for oss i LEVE Hemnes at vi skulle markere oss nettopp i dag med arrangement flere steder i kommunen nå på Verdensdagen for forebygging av selvmord, sier Iselin Villmones, etter å ha stått på stand tidligere på dagen.
Stand på Hemnesberget og Korgen
Lørdag formiddag rigget medlemmer av lokallaget seg til med stand både på Hemnesberget og i Korgen. I tillegg til utdeling av LEVEs brosjyrer og informasjon om dette sårbare temaet, delte de også kaffe og kaker med folk som var ute på lørdagshandel, og de fikk sette ord på hvorfor nettopp åpenhet om temaet selvmord er så viktig. LEVE Hemnes viste seg dermed fram som et synlig lokallag for de mange i kommunen som på ett eller annet vis er berørt av selvmord eller selvmordsforsøk. Laget er lokalisert i Hemnes kommune, men de tar imot medlemmer fra hele Helgeland.
Bygdedyret
På ettermiddagen var det lagt opp til et gratis arrangement med noen timer med musikk, foredrag og samtale på Korgen Vertshus. Gruppa «Bygdedyret» fra Bleikvasslia startet opp det hele med noen kjente norske sanger om livet. I følge foredragsholder Jostein Pedersen så hadde han hørt om, og sågar danset til, gruppa «Styggpose» fra Bleikvasslia, men han likte «Bygdedyret» bedre, fortalte han. Publikum som talte ca 50 stykker så også ut til å like det de hørte, framført av Roy Johansen, Kai Ronny Fagerbakk og Hallvard Kjelen.
Iselin Villmones, leder av LEVE Hemnes ønsket velkommen til de mange oppmøtte. Hun presiserte at årets tema på verdensdagen er åpenhet.
– Vi må vise at vi ser folk, at vi faktisk lytter, at vi tør å ta imot svarene på våre spørsmål når folk sliter og de svarer ærlig. Vi må tørre å snakke om sorg og savn. Gjennom å være åpne om det som er vanskelig kan vi bryte ned noen tabu, fjerne skamfulle tanker, som for eksempel tanker om å ta sitt eget liv.
Avisas utsendte gjorde en ren observasjon i så måte. Arrangørene praktiserte åpenheten de søker helt direkte og konkret: I stedet for å holde foredraget på møterommet på loftet og lukke døren, slik vi ofte gjør når foredrag holdes, så hadde LEVE Hemnes leid selve kafelokalet, hvor også folk som kom innom for å få seg en kopp kaffe automatisk ble deltakere på arrangementet, i tillegg til de mange som hadde møtt opp ens ærend for å høre på. Dermed, en utrolig fin måte å skape åpenhet i praksis om et noe tabubelagt tema!
Foredrag om selvmordsforsøk og åpenhet
Jostein Pedersen, opprinnelig fra Dønna og Sandnessjøen, har dedikert seg til temaet selvmord og forebygging. Han brukes ofte som foredragsholder om selvmord, spesielt etter at hans bok «Nesten», kom ut i 2012. Der beskriver han hvordan de var å leve som psykisk syk i mange år, om sin egen livskrise og et mislykket selvmordsforsøk da han bodde i London med kone og barn. Han ble innlagt på et selvmordssenter som hjalp han å bygge seg opp igjen og finne tilbake til trua på livet og på seg selv. Han fortalte nært om sin historie, hvor han hadde slitt i mange år med depresjon og lav selvfølelse, og delte tanker om hva som ledet fram til selvmordsforsøket.
Han delte også sin personlige mening om hva som virker for å forebygge. Han presiserte at han er ikke en utdannet fagperson, men at han gjennom sin erfaring kan tillate seg å mene og tro sterkt om dette, selv om det er tanker som fagfolk ikke nødvendigvis er enige i. Pedersen lot seg tydelig imponere over at så mange mennesker, og i alle aldre, hadde møtt opp for å delta på arrangementet.
– Ja, i dag samles vi så mange, og endatil er det dagslys ute! Her er ingenting som trengs å skjules lenger. Og det er så fint. Tidene har virkelig forandret seg til det bedre, mente han.
– For noen år siden tror jeg ikke vi ville fått en slik oppslutning om et så vondt og også noe skambelagt tema. Verden går altså videre, stadfestet han.
Selvmordsstatistikk
– For å forstå hvor omfattende selvmord er i Norge, kan vi sette det litt i perspektiv med tall fra 2013. Da var det 569 nordmenn som tok sitt eget liv. Og vi vet at det også er store mørketall på dette. Bilulykker, drukningsulykker, osv. Noen av de er nok fordekte selvmord. Hvor mange det får vi aldri vite. Til sammenlikning var det 132 døde i trafikken samme år! Altså fem ganger så mange mennesker tar sitt eget liv i forhold til de som dør i trafikkulykker! Dette forteller oss at vi har en stor jobb å gjøre for å forebygge selvmord, sa Jostein Pedersen ettertrykkelig.
– Jeg har en del tanker om hvordan vi kan forebygge. Media bør fokusere på økt åpenhet om dette, og bør ta initiativ til kampanjer på TV før hver høytid. Før hver jul, påske, sommerferie, bør det fokuseres på de som sitter alene og sliter, og som får det forsterket av høytiden hvor det er tradisjon på at venner og familie samles. Høytider kan forsterke depresjon. Opplysning om hjelpetelefoner kan virkelig berge liv. Nylig fikk vi i media vite om Hank von Helvetes planlagte selvmordsforsøk, ett av flere, og om hvordan han berget livet ved å ringe Kirkens Nødhjelps hjelpetelefon, fortalte Pedersen.
– Slike hjelpetelefoner berger mange liv. Men vi som enkeltmennesker kan ta personlig ansvar ved å vise oss åpne og rause, og være ekstra oppmerksomme på folk som er ensomme, eller folk som står i ulike former for livskriser.
Selvmordsklinikk
– Etter min innleggelse på selvmordsklinikken i London fikk jeg 300 personlige e-poster fra folk som gikk gjennom det samme. Jeg besvarte hver enkelt av dem. Det tok lang tid, men jeg var bestemt på å gjøre det. Det som gikk igjen i brevene fra de etterlatte etter selvmord var deres beskrivelser av skam og skyld over å mislykkes med å berge sitt barns liv. Eller sin venn, søster eller bror. Det gikk også igjen i brevene fra de som hadde tanker om å ta sitt eget liv at de følte seg ikke sett. De følte seg ikke gode nok, verdige nok, og særlig unge jenter skrev til meg over deres fortvilelse over alt presset de følte seg utsatt for. Disse e-postene gjorde stort inntrykk på meg, og ble senere utløsende for min bestemmelse om å skrive bok om min historie, fortalte Jostein Pedersen på sin lune væremåte.
Ønsker å berge liv
– Om jeg kan bidra med å berge bare ETT liv, så er dette verdt det, sa Pedersen. – Og det har jeg faktisk fått tilbakemelding på at jeg allerede har gjort, så nå er dette for meg en bonus å holde på med videre. Dette motiverer meg. Jeg har en egen teori som går ut på at alle som tar sitt eget liv har en grunnleggende kjærlighet til de etterlatte, og at de som sysler med selvmordstanker har tanker om at de etterlattes liv vil bli så mye bedre når de er borte. Det er altså slettes ikke en egoistisk handling, som dessverre er en myte som har overlevd altfor lenge, mente han.
– De er så langt nede at de ser på det som en kjærlighetsfull handling. «Jeg er så mislykket, jeg fikser ingenting, jeg duger ikke til noe, jeg er verdiløs», er tanker som går igjen hos suicidale, og de ser på det som en befrielse for seg selv å flykte fra livet de ikke mestrer, selv om de egentlig ikke ønsker seg døden. I tillegg tenker de gjerne at de setter de pårørende fri ved at de slipper å ha noe mer plager med den «mislykkede» mer, mente Pedersen.
– Jeg kjente dette veldig sterkt selv, og dette er beskrivelser som går igjen i e-postene jeg fikk etterpå, fortalte Jostein Pedersen.
Forpliktelse overfor eget liv
Stemningen var lun på Vertshuset, en personlig foredragsholder som bød på seg selv, og han fortalte flere sterke anekdoter fra eget og andres liv, ofte med et varmt smil om munnen som bidrog til å ufarliggjøre dette vonde temaet. Tydelig engasjement for temaet og opptatt av hvordan vi enkeltmennesker sammen kan redusere selvmordsstatistikken ved å forebygge:
– Jeg var en 49 år gammel familiefar da dette skjedde meg. Da jeg overlevde og gikk i terapi, lærte jeg først at jeg hadde en forpliktelse overfor eget liv og også andres liv. Jeg lærte da at jeg betydde noe for mange mennesker, til tross for at jeg etterhvert ble skilt fra mine barns mor og jeg flyttet tilbake til Norge igjen, etterhvert til Træna hvor jeg bor i dag. Etter selvmordsforsøket opplevde jeg å se meg selv på en annen måte, og jeg følte meg sett! Noe som jeg mener er helt grunnleggende for en god psykisk helse. Jeg bor altså på Træna, et bittelite samfunn, og en stor kontrast til mine mange år i London. Jeg mener at i små samfunn så blir man sett! På godt og vondt. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal leve som kolibrien, jeg skal trekke nektaren ut av livet, og slik finne det gode i det jeg opplever og der jeg er.
Unge mennesker og sosiale medier
– Mitt selvmordsforsøk var i 2012. Ikke så lenge siden, men jeg opplever at ting har forandret seg på disse årene. Det er mer åpenhet generelt, og sosiale medier har gjort mye med oss. Om vi bruker det bevisst så kan det være hyggelig å være på facebook. Og så er det gratis, og det liker vi som er fra Dønna! fortalte han til publikums latter.
– Men, vi ser at bruk av sosiale medier også kan føre til mange negative ting. Unge mennesker, særlig jenter, sliter med mye på alle livets felt. Mange skriver til meg på facebook om sine problemer, og jeg tror at det er nok fordi det for mange er lettere å skrive enn å prate, og så er jeg jo gammel og snill.
Jostein Pedersen er særlig opptatt av unge jenters situasjon i dag, og snakker om selvskading blant jenter som sprer seg som ild i tørt gress i jentegjenger.
– Vi har ikke lov til å lukke øynene for de som går alene i skolegården! De kan plutselig være en del av statistikken de også!
Han kommer inn på flere metoder som er forsøkt for å forebygge for selvmord, og om steder i verden som har lykkes. Kaféer med fokus på å prate, skape åpenhet, for nettopp å forebygge for selvmord, om broer som er spesielt utsatt hvor mennesker hopper fra for å ta sitt eget liv, hvor egne skilter og opplysning om hjelpetelefoner, samt vakthold på broene, har bidratt til at mange mennesker er berget. Han avsluttet med oppfordring til publikum:
– Frem åpenhet, bryt ned tabu, se den andre, snakk med dine medmennesker. Dette er god medisin!
Fylkeslaget og Mental Helse
«Bygdedyret» spilte noen låter til mens det var lagt inn en pause for å snakke sammen. Fin musikk og koselig prat med mennesker som er opptatt av et tøft tema.
Styremedlem fra fylkeslaget i Bodø fortalte så kort sin historie som etterlatt etter at hennes bror tok sitt liv for nesten fem år siden. Det som hadde hjulpet henne mest gjennom den verste sorgen var fylkeslaget LEVE. Det å prate med andre likesinnede opplevde hun som helt avgjørende for å komme seg videre med sitt eget liv. Det var for henne mye bedre å støtte seg til andre etterlatte enn å gå til profesjonelle, som hun også prøvde, uten at det gav henne så mye.
Siste innslag i det planlagte programmet var med Birgit Fjelldal som er leder av Mental Helse Hemnes.
– Gjennom Mental Helse har jeg jobbet med spesiell fokus på selvmord blant unge menn, som er gruppa som topper statistikken, og som gjør meg veldig berørt. Hemnes kommune topper statistikk over hvor i Norge det er flest selvmord. Derfor har vært mitt brennende engasjement i mine år som leder av Mental Helse i Hemnes. Jeg ble derfor veldig glad da Iselin og Inger Lise ble pådrivere for å starte opp LEVE Hemnes, og vi samarbeider nå, og jeg ser fram til et godt samarbeid videre, avslutter Birgit.
Ungdom er opptatt av forebygging
På et «ungdomsbord» fant jeg tre kjekke ungdommer som likte det de hadde hørt. Bjørn Martin Nilsen syntes det var et bra foredrag, og Marita Martinsen fortsatte:
– Jeg syns dette var lærerikt. Vi ser jo hvor viktig det er å snakke om selvmord, og ikke gjøre det til tabu. Det er bra å gjøre det så åpent at det ikke er flaut å snakke om et slikt tema, mente Marita etter å ha hørt på Jostein Pedersen. – Jeg syns det er fint at ungdom blir oppfordret til å dra på slike foredrag som dette, og få høre hvor viktig åpenhet er. Det fjerner nemlig det som noen sier hvis man åpner seg om problemer med at «Du er bare oppmerksomhetssyk». Og slikt gjør jo at en ikke får lyst til å åpne seg. Så dette var bra!
Ved siden av Marita satt en lydhør Markus Johansen Øren:
– Jeg synes at dette vi har hørt i dag er viktig! Og det er fint å se at såpass mange ungdommer møter opp på slikt. Det er mange ungdommer som sliter, og ved å høre på Jostein Pedersen så kan de føle seg lettere etterpå. Det er sikkert mange ungdommer som ville hatt utbytte av å være her i dag, avslutter Markus.
