Sundsholmen har historier nok til ei hel bok. Her redegjøres for noen hendelser fra langt tilbake i tid frem til i dag.
Går man til kilder som «Gård og Slekt i Hemnes», finner man at her har det bodd folk allerede på 1700-tallet. En Anders Jonsøn og hans Ane Eliæd kan være de første som har bodd på den lille øya. Kanskje med ei ku på det som den gang var en skogløs og gressbegrodd holme. I boka har forfatter Erling Nordli listet opp mange flere beboere etter den tid, uten at Sundsholmen av den grunn var kommet inn i matrikkelen.
Ungdomslaget fatter interesse
De fleste kjenner nok bare til Sundsholmen som den lille skogkledde øya som ligger som et beskjedent lite blikkfang rett sør av Hemnesberget. Nesten midt i innseilingen til Skarpsundet når man skal med båt inn Sørfjorden eller til Elsfjord. Men denne holmen har vært til både glede og forargelse gjennom generasjoner, og et vell av historier kan knyttes til den ikoniske Sundsholmen. Vi tar med noe av det her.
For mer enn 100 år siden gjorde det dengang så aktive ungdomslaget på Hemnesberget gjorde seg store tanker om hva Sundsholmen kunne brukes til. Saken ble behørig omtalt i Ranens Tidende – Nordlands Avis – allerede 19. september 1908. Hemnes ungdomslag hadde da hatt besøk av Ungdomslaget «Dæmring» fra Dalsgrenda, og sammen hadde medlemmene vært på en hyggelig utflukt til det som på den tiden fremdeles var en naken og treløs holme. Å få Sundsholmen beplantet med både løvskog og gran var noe Hemnes ungdomslag ivret for på den tiden. De gjennomførte derfor plantedager minst to somre på rad få år etter, men de hadde også flere møter og ivrige diskusjoner om å gjøre langt mer ut av holmen. Luftige planer som ble drøftet både titt og ofte uten at de noen gang lot seg realisere.
I lagets 60-årsberetning kan man nemlig se de luftige planene beskrevet: Omkring 1911 fikk Hemnes ungdomslag tilslag om å forpakte Sundsholmen for et tidsrom på 25 år. Laget tenkte derfor å sette i gang med å reise et attraktivt utfartssted for befolkningen på Hemnesberget og besøkende. De så for seg å anlegge en friluftskafé, og bygge en friluftscene for oppføring av skuespill og kabaretprogram og annen underholdning. Men som vi vet lot planene seg ikke realisere. Ikke minst på grunn av vanskelige forhold for ei trygg helårs brygge. Dette hindret likevel ikke hemnesværingene i å bruke Sundsholmen til store og små utflukter i mange år fremover.
Hendelser av ymse slag
Sundsholmen nevnes ofte i notiser og artikler i Nordlands Avis. Det være seg isproblemer, havari, drukning og diverse fuglehistorier. Her har vært jaktet på havørn, skutt hubro og ravn. Fuglelivet har vært tema titt og ofte. Foruten ungdomslaget har flere andre også vært inne i bildet for å verne om Sundsholmen i hekketiden. Annonser i Nordlands Avis om fredning i hekketiden er opp gjennom årene undertegnet flere forskjellige: Ingeborg Knoff, grunneier, Ivar Svinaamo, forpakter, Trygve Furuhatt, og til sist Hemnes kommune.
Fredning med resultater, men så kom minken
Det er Hemnes kommune som i dag er formell eier av Sundsholmen. Den ble kjøpt for en mindre sum av Ingeborg Knoff våren 1973, og etter den tid var det kommunen som sto for å kunngjøre at Sundsholmen er fredet i hekketiden. Det står fremdeles skilt to steder på holmen med nettopp dette budskap. Men Sundsholmen er nok forlengst ødelagt som et trygt hekkested for sjøfugl. Det har minkens herjinger i mange år sørget for. Øyenvitner har ved selvsyn sett 7 mink svømme over samtidig fra Varpen-siden til Sundsholmen. På 1950-60-tallet var det nesten vanskelig å sette ned foten uten å støte på reir for ærfugl, måker og tjeld, og sikkert andre fugleslag også.
Sundsholmen rundt
Flere godt trente hemnesværinger skal ha svømt rundt Sundsholmen fra Hemnesberget. Blant annet ei sprek hemnesjente skal ha gjort det på tidlig 1950-tall. Marius Nilsen – hemnesværing bosatt på Sandnes – tok samme svømmeturen 30. juli 2010, i våtdrakt og med følgebåt. Han brukte tiden 1 time og 46 minutt på strekningen som er omlag 5 kilometer til sammen. Marius uttalte etterpå at det var meget tungt da han svømte inn i det smale sundet mellom holmen og Varpen-siden. Ettersom sjøen var begynt å falle fikk han kraftigere motstrøm enn det han hadde tenkt seg. Men da han omsider fikk karret seg rundt holmen fikk han deilig medstrøm på heimturen, så det gikk vel opp i opp.
En langt mer dumdristig ferd rundt Sundsholmen ble en gang gjort på sykkel!! En ung gutt – velkjent for sine spektakulære sykkelbravader på Hemnesberget mot slutten av 1950-tallet – satte en iskald vinterdag avgårde på sykkelen på relativt trygg fjordis langs land på Hemnesberget og langt utpå fjorden. Men da han nærmet seg Sundsholmen ble isen betydelig tynnere. Gutten fortalte da han kom velberget i land at han nærmest syklet nedi ei slags dump hele tiden da han rundet Sundsholmen. Hadde han stoppet ville nok den seige, men akk så tynne isen ikke holdt. Farta berget han, og bare noen timer etter hans dumdristige stunt var det igjen åpen råk ved Sundsholmen. De strie strømmene som oppstår når sjøen flør eller faller gjør at det meget sjelden legger heldekkende is rundt Sundsholmen.
Roing og båtrace
I programmet for feiring av 17. mai 1922 hadde Hemnesberget Idrettslag påtatt seg å være arrangør av «Kapproing rundt Sundsholmen». Det deltok 4 båtlag i denne roregattaen. Konkurransen ble vunnet av Arthur Nilssen fra Svaleng og Alf Nilssen fra Hemnesberget. De brukte kun 33 minutt med sin 2-roms færing. Gadd vite om noen vil prøve å slå den tiden i dag med robåt og to par årer?
Hemnes ungdomslag og Hemnes sanitetsforening arrangerte i årevis Parkfesten på Hemnesberget fra like etter krigen til et godt stykke innpå 1960-tallet. Sommeren 1960 tilførte arrangørene av denne lille «festivalen» en helt ny og spennende konkurranse for speed-båter. Et båtrace som de kalte «Sundsholmen Rundt». Med 3 forskjellige klasser for diverse motorstørrelser ble det konkurrert på fart om «Ranas Blå Bånd» og en egen klasse for turbåter på idealtid. Disse båtracene pågikk noen år, men kravene til sikkerhet satte etter hvert en stopper for denne aktiviteten. Derimot har turklassen levd videre i beste velgående som ett av mange arrangement under den 3 dager lange Båt- og fjordfestivalen.
Geiter på gnag
At man i gamle dager hadde husdyr på Sundsholmen er et faktum. Senere har andre forsøkt å utnytte holmen til dyr på sommerbeite. Nordlands Avis hadde sommeren 1931 en liten notis om at geitekillingene på Sundsholmen ikke fikk være i fred på grunn av noen rampete guttunger, og avisen skriver videre:
– I fjor moret de sig med å jage dem på sjøen, og nu nylig har et par guttunger vært der og jaget. Nu er forholdet anmeldt til politiet, så det venter dem et opgjør.
Også i vår tid har Sundsholmen hatt gående noen geiter på beite. Hemnesværingene Jørgen Nilsen og Børge Gullesen prøvde et par år som «geitebønder» med en liten flokk geiter gående der på sommerbeite. De virksomme karene ryddet vekk noe av den tetteløvskogen for å få litt mer plass, men overlot til dyrene å gnage på småkratt og lyng på sørsiden av holmen. At prosjektet krevde mer enn det ga tilbake gjorde vel sitt til at denne virksomheten ikke ble videreført.
Sundsholmen brenner!
Sist i august 2014 brant det flere dager på Sundsholmen. En fredag ettermiddag observerte flere at det steg opp ganske mye røyk fra Sundsholmen, men siden røyken nærmest forsvant av seg selv noe seinere, fant folk ut at det ikke var noe alvorlig. Påfølgende lørdags kveld kunne man igjen se kraftig røykutvikling fra den sagnomsuste lille øya i Skarpsundet, men ingen visste hvorfor. Også nå ble røyken mer eller mindre borte av seg selv. Ikke før søndag ettermiddag slo noen skikkelig alarm. Da hadde det blåst opp ganske mye vind, og det gjorde nok sitt til at det oppsto en enda større røykutvikling fra samme sted som de to dagene forut. Nå måtte det lokale brannvesenet rykke ut fra marinaen med Dykkeklubbens raske båt. Mannskaper fra Hemnes brannvesen fikk raskt satt i land ei pumpe sør av holmen, og de plasserte en annen pumpe på nordsiden og la ut slanger. De kom rimelig kjapt i gang med å sprøyte sjøvann på den ulmende lyngbrannen som var lokalisert på sørsiden av holmen. Spredningen hadde gått i tørr mose, lyng og einerkratt. Hva som fra begynnelsen av fikk det til å brenne ble vel aldri helt oppklart. Normalt er ikke Sundsholmen noe utfartssted i våre dager, til det er den blitt alt for mye overvokst av både gran og løvtrær, men det kan jo ha vært noen der som har laget bål på fredag?
På folkemunne
Humoristen Petter Rønning skrev en gang et muntert hyldningsdikt til Sundsholmen til en av de mange revyforestillingene på Hemnesberget. En tekst som slo godt an hos publikum, og første vers var slik:
Utsikten herfra e rein medisin.
Ja, her e det fint å bo!
Sundsholmen’s to runde haugæ e fin,
og kløfta som del dein i to.
Petter Rønning tok den gang han skrev dette utgangspunkt i det kjente mundhell alle hemnesværingen kan:»Det e ‘kje så nøye ke hæn eg bor, bære eg kain sjå Sundsholmen «. Et lokalt ordtak som fortsatt er gjeldende. Det er til og med å få kjøpt på t-skjorter på Kråkeslottet. Sundholmen er derfor fortsatt like aktuell som alltid.
