Snart er Statkraft / LNS ferdig med tunnelldrifta i forbindelse med kraftverksprosjektet i Nedre Røssåga.
I Vesterli har uttatt stein vokst til et gigantisk berg.
I løpet av drøye to år har folk og maskiner fått ut rundt regna en million kubikkmeter stein fra tunneller og haller. Uttaket har i noen grad funnet vegen til andre formål, innen prosjektet eller til kommunen, entreprenører og private ellers. Men i all hovedsak ligger massene samla i et deponi, et digert tippområde, mellom trafoanlegget Friluften og atkomst-tunnellen lenger ned mot Villmorabben.
Logistikk er god plan
Bjørn Grane har hatt en finger med i det meste som har foregått her, som prosjekt-engasjert i fire år.
– For et slikt stort og omfattende prosjekt er logistikken avgjørende, såvel for tidsbruk som kostnader. I den forbindelse var det meget gunstig at et område såpass nært uttakene kunne nyttes til masselager. Her er snakk og mange, mange titusener av lastebillass med stein, av ulik kvalitet. Her krevdes detaljert plan for hva, hvor, når og hvordan – og av hvem. Et realt puslespill, som angår prosjektledelse, utførende entreprenører, lokalt innleide. Det er dette som menes med logistikk i dennne sammenheng. Dessuten: En bør også regne inn det uforutsette som kan inntreffe.
Stein på stein
Tunnelldrifta har foregått på to måter, nemlig den tradisjonelle med boring og sprenging, samt ved bruk av tunnellboremaskin, kalt TBM. Dermed er uttaksmassene av to slag også: Grov og tildels stor stein, eller som fra TBM, mindre og tettere.
– Dette medfører at deponiet må anlegges med omtanke. Her i skrålia har vi først avdekka jord og myr, til bruk som tildekking etter at fyllinga er ferdig. Så har vi plassert det grøvste materialet underst og nederst, spesielt som en fot for topplagene, som er ganske fine i strukturen.
Grane kan ellers fortelle at en også må ta hensyn til avrenning og sørge for drenering, slik at utgraving ved vannføring ikke forekommer. Terrenget er derfor avrunda, med senkninger her og der, i tillegg til ganske slakt fall utover mot nederste kant.
– Transportvegene som ennå i dag brukes vil bli fylt på, slik at heile tippen tilslutt blir som et enhetlig landskapsområde, der vegetasjonen snart vil komme i de lause og temmelig tjukke topplaget av jord. Her vil dessuten settes ned noen tusen planter av gran og bjørk.
Ingen gavepakke
Et kjent spørsmål lokalt er hvorfor ikke all denne massen har kommet til anvendelse i nærheten; eksempelvis veger, fyllinger, forbygginger og dess like.
– I utgangspunktet tilhører all stein prosjektet, og er Statkraft sitt ansvar. Om det skal finne anvendelse ellers, må det foreligge pålitelige avtaler om hva bruken er, henting, transport og lignende. Nå er det slik at bra mye er tatt ut av entreprenørene, så noe stein er nok kommet til nytte allerede. TBM-massen er ikke like anvendelige som fyllmasse, så her ligger den som et høydedrag i det nye landskapet.
Grane presiserer at en nå har stengt tippen for videre uttak. Nå er det forming og forsegling som står for tur. Utpå 2017 skal alt være strøkent.
