Leirskar Ungdomslag er et aktivt ungdomslag med mange aktiviteter, og har lange tradisjoner med teater, èn blant mange tradisjoner de sørger for å bringe videre. I år er det teaterstykket «Nattfrieran» som settes opp på Jamtjord i Leirskardalen, og det nærmer seg premiere med stormskritt.
En torsdagskveld i september tar jeg av i krysset nedi Korgen og svinger av oppover Leirskardalen. Etter ei stund virker verken mobiltelefon eller internett, og det er som å komme tilbake til ei annen tid da slikt ikke fantes. Skodda ligger over åkrene, det skumres. Og mens noen begynner å finne roen i heimhusan, er det en gjeng som er i full vigør på ungdomshuset på Jamtjorden. De er kledd i kostymer fra ei annen tid, og passer så utrolig godt på scenen akkurat i denne dalen som fortsatt har en del av dette svunne over seg. Inni huset er det varmt og godt, og en skuespillergjeng tar i mot Avisa Hemnes’ utsendte. Teaterlagets regissør, Hilde Linda Bjørkheim, har forberedt sine aktører på besøket, som så gjerne spiller to-tre scener fra stykket «Nattfrieran» for gjesten. Tid til kaffe og en prat har de også. Tre av årets deltakere er ikke tilstede denne kvelden. Men de er mange nok tilstede til at de får øvd gjennom sine replikker.
Hilde Linda er i tillegg til regissør og leder for teaterlaget også leder av Leirskar Ungdomslag og vil gjerne fortelle litt om selve ungdomslaget før hun beskriver årets teaterstykke:
Utover denne teaterforestillingen med bare voksne, som vi setter opp annethvert år, (midt i mot Klemetspelet som også er annethvert år, red.anm.) entrer de unge scenen med fremvisning under adventskafeen som finner sted når det blir advent. Det er en årviss tradisjon. Sist advent presenterte de unge stykket «Vår egen reveenka» med lokalt tilsnitt. En nydelig variant av en kjent historie, med både barn fra bygda og utenfor som ivrige skuespillere. Hva barneteaterregissør Trine-Lise Skreslett lager i stand i år, er ikke kringkastet enda, men at det blir trivelig og stemningsfylt levnes det ingen tvil om, forteller Hilde Linda, som har mye å fortelle om det aktive laget sitt:
– I tillegg til disse teaterstykkene har vi i løpet av høsten og vinteren mye på programmet. Det er røykekjøtbingo, en troillgammel tradisjon og veldig populær. Nytt av året er tilbud om luftgeværskyting. Så arrangerer vi juleverksted, for store og små, med glitter, glanspapir og gløgg. Adventskaffen som nevnt, og så har vi god, gammeldags juletrefest. Skirennet Leirskarsprinten, som dessverre to år på rad har måttet gi tapt på grunn av grønne åkre! Laget har ellers også ulike tilbud til barn og unge, som malekurs, fritidsklubb, dans, sankthansfeiring med hesteskokasting, der de voksne lærer bort gamle kunster, og barneleker. Laget har bestått i 103 år. En anselig alder, som er oppnådd på grunn av engasjement og frivillighet. Huset ble reist på begynnelsen av 1920-tallet. Enkelte steder har det helt klart behov for en ansikstløfting, som f.eks. taket, som er noe furet og rustpreget. Dette planlegges det å få gjort noe med. Inne har vi fått oss varmepumpe, projektor, lydanlegg, nyopppusset gang og i det hele tatt, det er levende og pulserende, trass velvoksen alder, eller kanskje nettopp på grunn av, forteller en oppglødd ungdomslagsleder som tydeligvis har mange jern i ilden. Hun forteller videre om årets teaterstykke:
– Årets forestilling heter «Nattfrieran». Første par ut denne gang er ikke Kari og Knut, men derimot Malinna og Baste. De bor i en liten bygd som kan være hvor som helst, i en liten stue. Handlingen er lagt til begynnelsen av 1900-tallet. Det er omarbeidet og tilrettelagt på dialekt. Malinna og Baste har aldri fått samlivet sitt formalisert – av ulike grunner. Nabovennene Tina og Ådne, lever på samme vis, og her oppstår det en hel del. Gjester dukker opp. For å nevne noen av dem, en tilsynelatende «tusseladd» av en bokselger. Dramaet tiltar i løpet av den godt og vel halvannen time lange forestillingen, som inneholder litt av det meste, en smule blodig alvor, vennskap, dame/mann-konflikter og så en smule kjærlighet. Om stykket er noen år gammelt, skrevet som det er i 1958, er temaene kanskje like dagsaktuelle, om enn i kanskje andre former enn i dag, avslutter en talefør regissør.
En av teaterlagets skuespillere er Arnulf Skreslett, som i likhet med Gunhild Solhaug, også har vært med i gamet i mange år. Også Arnulf var med på stykket «God vakker Maren» for tjue år siden.
– Jeg er nå 67 år, og begynte i teaterlaget i 1984 eller -85. Jeg begynte da i forbindelse med restaureringen av huset. Vi trengte penger, og spilte skuespill for å få inn noen kroner. Det var mest sketsjer på meg også da, men det ble hele stykker etterhvert. Jeg husker flere av stykkene godt. En del av de har vi satt opp på samfunnshuset i Korgen, deriblant «Doktor Grues roterende tunge», som jeg syns var det artigste vi har satt opp noen gang. Det var helt spesielle kulisser vi måtte bruke da, og trengte en skikkelig stor scene. Derfor var vi i Korgen med det stykket.
På spørsmål om hvorfor de setter opp stykker fra «gamle dager» hver gang, er Elisabeth Linvik tydelig: – De gamle er best!
Noe også Vegard Nerleirmo er helt enig i. – Vi bestilte fire nyere skuespill fra et dramafirma som selger moderne skuespill. Men vi syns ikkje de va artig! Og vi kommer tilbake til de gamle. De er artigst. Alle i teaterlaget sitter og leser seg opp på disse gamle stykkene og så bestemmer vi oss i lag på hvilket vi skal gå for. Vi har en gang satt opp et nyere teaterstykke, og det var «Elskovsdrikken» av Stig Bang. Utover det så er det disse gamle som vi holder oss til. Vi var så heldige å arve en bunke med gamle manus til skuespill etter Hilda Smith, og det er denne bunken som vi tar utgangspunkt i, forteller Vegard.
– Men vi i teaterlaget brukes også til dans, og da er det gjerne rake motsetning. Da er det nymoderne dans og rapping til moderne musikk. I fjor hadde vi opptreden med dans under arrangement av Mental Helse, hvor målgruppa var ungdom, forteller Mariam Moen, som er skuespiller og også samboer med Vegard.
Ivar Tolkmo har vært med i teaterlaget i mange år, og mang en latter har han framkalt.
– Målgruppa vår er både gammel og ung. Skuespillene skal derfor være for alle. Det er artig for publikum å se gamle folk som oss som slår seg løs og gjør seg uhøytidelig og tør å dumme seg ut, sier både Ivar og Vegard. – Jeg er alltid kjempenervøs før forestillinga starter og har gjerne magevondt før jeg skal ut på scenen. Men, det går over, og dette er jo virkelig løyle, sier Vegard.
– Vi får masse spørsmål fra folk i bygda om når det blir nytt stykke. Dette er tradisjon for mange og folk forventer det. En gang kom det så mange publikummere at det var smekkfullt. Folk måtte stå, noen satt på vedkassen, ja, det var presset folk inn. Nå regulerer vi dette med forhåndssalg av billetter på coopen, forteller Arnulf. Ivar fortsetter:
– Det er også fast at vi alltid drar på turné med stykket etter at vi er ferdige med forestillingene her på huset. Turnéansvarlig Tolkmo har nemlig bestilt hus i Hattfjelldalen og husker av den grunn dato for årets forestilling i Hattfjelldalen. Det bi artig! istemmer hele teaterlaget.
I kølmørtnet forlates gjengen som fortsetter med sitt, dalen kjøres nedover, og etterhvert er det som å være tilbake igjen fra ei svunnen tid. Tanker kommer om de som holder på med dette livet, det er kreativt, sosialt, de har det artig, ukentlige doser med latter. Dette må da være bra på så mange måter!
Teatergjengen gleder seg til teaterhelga som braker løs med premiere den 14. oktober. Vi ønsker dem lykke til! Eller heter det kanskje «Break a leg» på teaterspråk?
