10. og 11. september ble det arrangert fylkesmesterskap i gjeterhund på Lillemo i Hemnes. På en åker ved Fylkesvei 324 mellom Bleikvassli og Nymoen var 15 konkurrenter samlet med 26 hunder.
Både Tervuren, Groendal, Malinois og Maremma er hunderaser avlet frem for gjeting. Det er likevel Boarder Collie vi forbinder med sau og gjeting, der instinkt, er et ord man like gjerne kan lære seg med en gang.
– Det er stort sett collien vi bruker her til lands. Det handler om at collien er mer lettdressert, den har bedre instinkt, det er mye det det går på, forklarer Tom Even Lillemo i Hemnes Gjeterhundlag.
Som sauebonde mener han seg helt avhengig av å ha en god gjeterhund, og trener gjerne kommando flere ganger i uka med hunden Perry.
Er man i besittelse av en godkjent gjeterhund gir det nok en viss status i miljøet. Skal man gå til anskaffelse av hund, nytter det ikke å bare plukke ut den søteste hvalpen i kurven, for ryktene går foran, og det snakkes fort i miljøet hvilke hvalper som nedstammer fra gode gjeterhunder. Og til gjeting må det være hunder som kan brukes, og være til hjelp for bonden under sanking av sau. Det sies at en trent gjeterhund kan gjøre 10 manns arbeide, da skjønner man at dette er uunnværlige arbeidshunder, som det også ligger mye trening bak.
– Kan alle starte med gjeterhund, selv om de ikke er sauebonde?
– Det kan de, men de fleste, så vidt jeg vet, driver alle med sau. Folk kan ha gjeting som hobby, selvfølgelig kan de det, bare de får låne sau og trene med, sier Lillemo.
Skal hente sau
Dette med trening er viktig forklares det. Og det må startes allerede ved hundens 6 måneds alder. Skal man få en god gjeterhund og hevde seg i konkurranser må det trenes daglig.
– Man trenger ikke trene så lenge om gangen, kanskje bare 10 minutter i slengen, sier Lillemo.
– Får hunden belønning etter trening, en liten godbit kanskje?
– Belønningen er at han får gjete sau, det er det som er livet, det er det beste den kan få. De er arbeidshunder, det er det de vil, men de kan ligge i sofaen disse også, uten problem, sier han og rusker Perry kjærlig i pelsen.
– Hvorfor er det så viktig å konkurrere, kan man ikke bruke de i jobb uten å tenke mesterskap?
– Det er mye godt på grunn av at man plukker ut de beste hundene til avl, og jobber for å få de godkjent som gjeterhund. En må oppnå 60 poeng av 100 i kl. 1 på gjeterhundprøve for å få de godkjent, opplyser Tom Even Lillemo som ble fylkesmester i gjeterhund i 2012.
For å kunne påberope seg å ha en god gjeterhund er Lillemo stadig inne på dette med instinkt. Altså hundens medfødte evne til å utføre visse handlinger.
– Instinktet må være i hunden, dens viktigste egenskap er å springe ut å hente sau, forteller han.
Lystrer den ikke hundeføreren har den visstnok ingenting på en konkurranse bane å gjøre. Og her er dommerne under konkurransene nådeløse.
– Går det over stokk og stein i en konkurranse skal dommerne avslutte. Dyrevelferd er viktig å ivareta, og vi trener hunden til at gjetingen skal foregå så humant som mulig, forteller han.
Fylkesmesteren skal avgjøres
Den nyslåtte åkeren på Lillemo er for anledningen omgjort til bane bestående av ulike porter og anretninger. På fagspråket kalt delering, linjer, og inndriving i kveet. Dommer Jostein Almås er innleid fra Levanger og gir poeng, eller trekker. Går hunden for fort kan det trekkes, og det samme for rolig. Sekretær Camilla Liland fra Bleikvassli gjør notater der hundeførerne gis poeng etter hvordan de kommanderer hunden til å lose sauene gjennom de ulike portene. Det konkurreres i tre ulike klasser der resultatet måles i hvordan gjennomføringen mestres, og fra Hemnes stiller tre deltagere, Jan Ketil Fjelldal, Per Fjelldal og Tom Even Lillemo. Når Lillemo skal i ilden starter han med fem sauer. Selv tar han oppstilling på en palle idet startskuddet går. På under 12 minutter skal han lede hund og sauer gjennom hele banen, og gir signal med ei fløyte, samt rop og kommando. Nå skal hunden drive sauene rolig gjennom banen, og ikke blir for ivrig slik at den stresser både seg selv og sauer. På banen skal hunden lystre på stopping, legge seg, komme tilbake, høyre og venstre, og bl. a skille sau fra flokken. Lillemo følger etter flokken. Nå skal dommeren avgjøre om Lillemo kan jobben sin som hundefører og gir trekk eller poeng alt etter innsatsen. I hente- utgangen skal Lillemo få hunden enten til høyre eller venstre, gå rundt sauen og få den til å legge seg bak flokken. Han skal lede hunden til å sette sauen i gang igjen rolig. Det applauderes fra sidelinjen, Lillemo jobber iherdig, hunden Perry likeså. På sidelinja følger Jan Ketil Fjelldal med.
– Nå skal Lillemo i deleringen, der skal han sortere ut umerkede og merkede dyr, han kan hoppe, sprette og fekte så mye han vil men det er ikke lov å berøre dyrene, forklarer Fjelldal.
Videre skal hunden drive de fem sauene fra hundefører mot port til siden, og ca. 75 meter over til en port på motsatt side. Flokken skal drives gjennom en port og inn i et kve. Der lukkes porten og flokken er samlet. Sekretær Camilla noterer flittig, dommeren har avgitt sine poeng. Det var lørdagens økt. Søndag blir det en ny runde, og sammenlagt poengene avgjør plasseringen. Fylkesmesteren går videre til NM. De andre må delta i fire av syv prøver, der disse teller for å oppnå poeng nok til deltagelse i NM.
NM målet
Selv stiller Jan Ketil Fjelldal i klasse 3, og har drevet med konkurranser siden 2001. Han har vært Nord Norges mester, og deltatt i NM. Når det arrangeres fylkesmesterskap på hjemmebane er han en selvskreven deltager.
– Hvor mye trener du?
– Målet er å være ute hver dag, men det klarer jeg ikke. Skal det bli en ordentlig hund bør man trene minst fem dager i uka, mener han.
Fjelldal erfarer at deltagerantallet i i konkurransene har gått ned de siste årene, og tror en av årsakene kan være at folk går lei eller ikke har tid.
– Hvorfor er du med?
– Det er et godt miljø, alle kjenner alle. Det er sosialt og artig å se på konkurransene. For meg er selvfølgelig NM målet, sier Fjelldal.
¬
